Faktaboks

Helga Karlsen
Helga Aleksandra Karlsen
Født
20. november 1882, Kristiania
Død
15. oktober 1936, Oslo
Virke
Politiker
Familie
Foreldre: Jernbanebetjent Karl Arnesen (1860–1923) og Hilda Alette Torgersdatter (f. 1855). Gift 26.12.1902 med jerndreier Fredrik Emanuel Karlsen (14.3.1873–10.10.1942), sønn av smed Karl Johan Nilsen (f. 1844) og Karoline Andersen (f. 1850).

Helga Karlsen var Arbeiderpartiets fremste kvinnelige politiker i mellomkrigstiden og ble 1928 den første kvinne som representerte partiet på Stortinget. Hun var en fremragende taler og debattant, kjent for sin friske, muntlige stil og kjappe replikk.

Helga Arnesen – som hun opprinnelig het – vokste opp i trange kår. Mye tyder på at moren døde tidlig og at Helga ble overlatt til pleieforeldre, en familie ved navn Pettersen; hun figurerer med dette etternavnet både i adressebøkene for Kristiania og i Kristiania Arbeidersamfunds medlemsprotokoller i slutten av 1890-årene. Bare 14 år gammel måtte hun ut i arbeidslivet. Hun var først tjenestepike, siden kaféjomfru og deretter i mange år arbeider på en dropsfabrikk. I tre år var hun ansatt ved Den kommunale handel (et handelsselskap opprettet 1919 som oppfølger til de utsalg Kristiania kommune hadde drevet under den første verdenskrig), før hun i 1920-årene kom med i politikken for alvor.

Helt fra Helga ble med i Samfundets dramatiske Klub 1899, kom Kristiania Arbeidersamfund til å få stor betydning for hennes videre utvikling. Her kom hun for første gang i kontakt med den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen, her traff hun sin mann, og her fikk hun impulser til å skaffe seg mer kunnskap, bl.a. ved å delta i Studentersamfundets Friundervisning. 1932, mer enn 30 år etter sitt første møte med Arbeidersamfundet, ble hun dets første kvinnelige formann.

Interessen for teater beholdt Helga Karlsen hele livet. Hun var også glad i sang og musikk. 1910 var hun med på å stifte Arbeiderpartiets Kvinnesangforening og ble foreningens første kasserer. En annen interesse var barnelagsarbeidet, der hun var en av pionerene. 1915 var hun med på å starte det første sosialistiske barnelaget i Kristiania.

Fra hun 1908 meldte seg inn i Vålerengen og Kampens kvinneforening, var hun aktivt med i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. I splittelsesårene forsøkte hun å bygge bro over motsetningene. 1923 ble hun den første formann i Kristiania kvinneutvalg og var i mange år med i partiets landskvinneutvalg.

Sin første politiske skolering fikk Helga Karlsen som elev ved Den socialdemokratiske aftenskole i Kristiania 1910. 1921 deltok hun som første og eneste kvinne noen gang på Arbeiderpartiets dagskole. Hun ble varamann til bystyret 1919 og var fast representant 1923–28; de to siste årene satt hun også i formannskapet, og 1923–27 var hun medlem av skolestyret.

1927 ble hun som første kvinne fra Arbeiderpartiet valgt inn på Stortinget, fra den utsatte fjerdeplassen på Oslo-listen. Da hadde hun allerede vært vararepresentant i to perioder. Etter partiets dårlige valg 1930 var hun igjen vararepresentant frem til 1933, da hun på nytt kom inn på Stortinget. Som nybakt stortingsrepresentant 1928 ble hun sammen med tre andre Arbeiderparti-representanter tiltalt og bøtelagt for å ha gitt bidrag til de streikende under den ulovlige bygningsarbeiderkonflikten samme år.

Helga Karlsen tok alltid parti for de svakeste i samfunnet, noe som preger de mange innlegg og artikler hun skrev i Arbeiderkvinnen. I alle år var hun dessuten en forkjemper for likestilling, både i hjemmet og i arbeidslivet. Hennes enorme popularitet som taler og agitator skyldtes ikke minst hennes evne til å sette seg inn i andres problemer. “Hun forsto å tale både til forstand og hjerte,” skrev Rachel Grepp om henne. Også internasjonalt vant hun anerkjennelse. På ILO-konferansen i Genève 1935 ble hennes innlegg om 40-timersuken møtt med sterkt bifall.

Helga Karlsen skulle ikke få oppleve en tredje periode på Stortinget. Hun døde bare fire dager før stortingsvalget 1936 og ble bisatt på Oslo Arbeiderpartis bekostning fra et Folkets Hus fylt til siste plass.

Verker

  • En rekke artikler i Arbeiderkvinnen (tidl. Kvinden) 1915–35

Kilder og litteratur

  • Beretninger for Kristiania/Oslo Arbeiderparti 1910–36 og Det norske Arbeiderparti 1918–36
  • “Efter valget”, i Arbeiderkvinnen nr. 11/1927, s. 81–82
  • biografi i Arb.Leks., bd. 4, 1934
  • H. Meyer: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • R. Grepp: “Helga Karlsen død”, nekrolog i Arb.bl. 15.10.1936
  • V. Tvedt: “Stortings'mann' Helga Karlsen”, i Damebladet nr. 32/1939
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1949
  • S. Syvertsen og T. Thorleifsen: Kvinner i strid. Historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, 1960
  • A. Zachariassen: På forpost. Oslo Arbeidersamfund 1864–1964, 1964

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Eivind Engebretsen, 1936; Oslo Arbeidersamfunn
  • Maleri av Reidar Aulie, 1939(?); Folkets Hus, Oslo
  • Maleri (gruppebilde) Arbeiderbevegelsens historie av Reidar Aulie, 1950; Oslo Rådhus

    Fotografiske portretter

  • Flere portretter av ukjente fotografer, i AAB