Politikk er i vid forstand all aktivitet som bidrar til felles handling og fordeling av verdier i grupper. I denne betydningen er politikk noe som finnes i alle menneskelige samfunn. Vanligvis brukes ordet mer spesifikt om offentlig beslutningsaktivitet der målet er å styre eller lede samfunnsutviklingen.

Faktaboks

Uttale
politˈikk
Etymologi

fra fransk politique, i sin tur avledet fra gresk ta politiká, τα πολιτικά, "byens affærer".

I de fleste moderne samfunn og land finnes det en stat som, om nødvendig, bruker makt for å få omgivelsene til å respektere og etterleve beslutninger som statens ulike organer har kommet fram til. I slike samfunn vil politikk være ensbetydende med den virksomheten og beslutningsaktiviteten som skjer i og rundt de ulike delene av staten. Fordi politikk i vår tid er tett knyttet til staten og statens virksomhet, omtales forskning på politikk som statsvitenskap.

Når en stat har forbindelser med andre stater eller internasjonale organisasjoner, kan både disse forbindelsene i seg selv og forskningen på dem omtales som internasjonal politikk.

Kort sagt kan man derfor si at politikk er et navn på samspillet mellom staten og det øvrige samfunnet, mens internasjonal politikk eller utenrikspolitikk er navn på samspillet mellom stater og internasjonale organisasjoner. Hvis deler av statens virksomhet er delt inn i geografiske enheter, for eksempel i kommuner og fylker som i Norge, kan vi også omtale beslutningsvirksomheten innad i disse enhetene som lokalpolitikk.

Ulike typer av politikk

Den norske betegnelsen politikk dekker både ulike forsøk på å påvirke utformingen av offentlige beslutninger, selve innholdet i offentlige beslutninger, og statens aktivitet for å omsette disse beslutningene til praktisk virkelighet. På engelsk kalles ofte den første typen aktivitet politics, mens de andre to kalles policy, slik at det finnes to ord for det som det på norsk kun finnes ett ord for.

Politikk kan også inndeles etter tema, slik Stortingets representanter er oppdelt i ulike komiteer eller den norske regjeringen er oppdelt i ulike departement, som finanspolitikk, helsepolitikk eller landbrukspolitikk.

Særlig i utenrikspolitikken blir realpolitikk omtalt som et motstykke til (moralsk) idealisme og aktivisme. Hvis en stat driver med realpolitikk, betyr det at staten ser til sine egne mål og interesser i utformingen av sin utenrikspolitikk, til forskjell fra stater som er sterkere preget av altruistiske og idealistiske motiver i omgangen med sine internasjonale omgivelser.

Politikkbegrepets utvikling

Betegnelsen politikk har opp gjennom historien vært gjennom flere betydningsutvidelser. I utgangspunktet var politikk en betegnelse på beslutningsaktivitet i republikker, demokratier og andre styreformer som ble ansett som spesielt gode, til forskjell fra despotiske eller tyranniske styreformer. Denne måten å bruke betegnelsen politikk på finner vi igjen hos flere av filosofene i antikken, blant annet Aristoteles.

I løpet av renessansen ble det gradvis vanligere å omtale alle former for offentlig beslutningsaktivitet som politikk, uavhengig av styreform og styreformens antatte kvaliteter. Denne måten å bruke betegnelsen politikk på har vært vanlig helt opp til vår egen tid, der politikk vanligvis forstås som beslutningsaktivitet i alle typer samfunn, ikke bare de som vi anser som spesielt gode eller velfungerende. Dermed kunne politikk også bli et delvis negativt ladet begrep, som også omfattet intriger og maktkamp i eneveldige monarkier og andre diktaturer.

Nærmere vår egen tid har betegnelsen politikk i stadig større grad blitt brukt om aktiviteter som ligner på offentlig beslutningsvirksomhet. Internt i bedrifter og andre organisasjoner blir planer og disposisjoner derfor av og til omtalt som bedriftens eller organisasjonens «politikk». For eksempel kan måten en bedrift ønsker å behandle sine ansatte på bli omtalt som bedriftens personalpolitikk. Et annet eksempel kan være frivillige organisasjoner som omtaler sine mest grunnleggende og generelle målsettinger som organisasjonens politikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Johannes Ensby

Hva er styringsinnhold? Det er et begrep med en svært begrenset bruk som ikke er å finne i ordbøkene. Derfor egner det seg ikke godt til å underbygge at "politikk i praksis være den virksomheten som skjer i tilknytning til statsorganene".

skrev Dag Einar Thorsen

Enig i det. Men egentlig bør nok hele artikkelen, som i hovedsak er en arv fra papirutgaven, skrives på nytt. Jeg flagger den i det interne systemet for kvalitetssikring som en artikkel som bør gjennomgås i sin helhet på nytt. Men jeg kan ikke love at jeg får tid før påskeferien. :-)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg