arbeidersamfunn

Da den politiske striden ble tilspisset i Norge i 1870-årene, lot det seg ikke lenger gjøre å holde politikken ute. Kristiania Arbeidersamfund hadde i 1870-årene et «samtalelag», der det ble diskutert politikk, og i 1879 erobret Venstre styret i samfunnet og gjorde det til et viktig forum for sitt politiske felttog. En rekke arbeidersamfunn ellers i landet ble også venstreforeninger i samme tidsrom. Nye foreninger av samme karakter som de eldre, upolitiske arbeidersamfunnene ble senere helst kalt arbeiderforeninger (må ikke forveksles med thranitterbevegelsens foreninger).

Etter et initiativ fra Kristiania Arbeidersamfund ble det første landsarbeidermøtet holdt i Kristiania i 1880. Venstrefolk dominerte møtet, som med knapt flertall vedtok en uttalelse til fordel for alminnelig stemmerett. Bare ganske få av deltagerne var selv arbeidere. Landsarbeidermøter ble deretter holdt med 2–3 års mellomrom fram til 1906. På møtet i Trondheim i 1882 ble det besluttet å danne en fellesorganisasjon, De forenede norske Arbeidersamfund, som trådte i virksomhet i 1884. En rekke foreninger valgte imidlertid å stå utenfor.

I 1880-årene var landsarbeidermøtene de mest representative uttrykk for det som fantes av en norsk arbeiderbevegelse. Ved siden av de egentlige arbeidersamfunnene var ofte også fagforeninger og sosialdemokratiske foreninger representert. Den politiske tendensen ble mer og mer radikal, med alminnelig stemmerett og åttetimersdag som de viktigste sakene.

Da Det norske Arbeiderparti var stiftet i 1887, ble etter hvert samholdet blant arbeidersamfunnenes medlemmer sprengt. Med brodd mot Arbeiderpartiet vedtok landsarbeidermøtet i 1894 at foreninger som tilhørte andre landssammenslutninger, ikke kunne være med i De forenede norske Arbeidersamfund. Arbeidersamfunnene fortsatte ennå i 1890-årene de fleste steder å være støtteorganisasjoner for Venstre, men bidro samtidig til å presse partiet for å få gjennomført saker av særlig interesse for arbeiderne. De spilte en betydelig rolle i propagandaen som førte frem til innføringen av alminnelig stemmerett for menn i 1898.

Alt i 1890-årene ble en del arbeidersamfunn erobret av sosialistene. Det var tilfelle med Kristiania Arbeidersamfund, som meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1893. Svært mange arbeidersamfunn ble siden sosialistiske partiforeninger, og i dag drives de fleste som foreninger tilsluttet Arbeiderpartiet. Restene av De forenede norske Arbeidersamfund dannet i 1906 grunnlaget for Radikale folkeparti.