ETA
Maskerte ETA-medlemmer avfyrer salutt under en markering i 2006.
ETA
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Bilbombe
Utbrente biler etter et bilbombeangrep i 1986.
Av /Associated Press.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA – Baskerland og frihet) var en baskisk venstreradikal nasjonalistisk separatistgruppe, som fra grunnleggelsen i 1959 drev væpnet kamp for å oppnå uavhengighet for sju baskiske provinser i Spania og Frankrike.

Faktaboks

Også kjent som

Euskadi Ta Askatasuna

Fra 1968 til 2006 utførte ETA over 700 terroraksjoner som, ifølge tall fra Den spanske stiftelsen for terrorofre, tok mer enn 800 liv. ETA var oppført på listen over terroristgrupper i blant annet Spania, Frankrike, EU og USA. I 2011 erklærte ETA permanent våpenhvile. Organisasjonen hadde erklært våpenhvile gjentatte ganger også før dette (1989, 1996, 1998 og 2006), men brøt den hver gang.

2. mai 2018 ble det offentliggjort et brev datert 16. april der ETA kunngjorde at organisasjonen var oppløst.

Grunnleggelse og organisasjon

Separatistbevegelsen i Baskerland har lang tradisjon. Siden 1895 har Baskerland hatt et nasjonalistisk parti, Partido Nacionalista Vasco (PNV), som har kjempet for baskisk separatisme og som fortsatt eksisterer. I 1959 gikk en gruppe studenter ut av partiet etter splid om virkemidlene i kampen om baskisk selvstendighet.

Organisasjonen ETA hadde en ledergruppe, og var videre inndelt i ulike avdelinger. De mest kjente avdelingene var politikk, militæroperasjoner og økonomi, men ETA hadde også avdelinger for informasjon, medlemsverving, forhandling, logistikk og lager, samarbeid med tvillingorganisasjoner og ekspropriering av eiendom. Den militære ledelsen organiserte de ulike cellene (comandos). Disse var normalt sammensatt av fire-fem personer som opererer innenfor et geografisk område.

Det fantes tre typer ETA-medlemskap. Medlemmene ble enten betegnet som fristilte, lovlige eller støttespillere. De fristilte medlemmene ble lønnet av ETA, og var kjenninger av politiet. De lovlige medlemmene var sivile uten rulleblad, og som tilsynelatende levde normale liv. Støttespillerne deltok ikke fast i organisasjonens drift.

ETAs terrorhandlinger

Minnesmerke

Minneplakett i Madrid på åstedet for ETAs attentat mot Luis Carrero Blanco i 1973.

Av .

ETAs væpnede kamp kostet 829 mennesker livet, ifølge tall fra Den spanske stiftelsen for terrorofre. Ofrene for attentatene var hovedsakelig politifolk og militære, men også mange sivile ble drept. I tillegg til pistoldrap og bomber (især bilbomber), har ETA brukt metoder som bortføring, pengeutpressing av forretningsmenn og sabotasje.

Her er en oversikt over ETAs mest omtalte attentater:

  • Det første dokumenterte ETA-attentatet skjedde i 1968. Politimannen José Pardines ble skutt da han stoppet ETA-medlem Txabi Extebarrieta under en trafikkontroll. Terroristen ble selv skutt under fluktforsøk. Samme år myrdet ETA sjefen for det hemmelige politiet i San Sebastián, Melitón Manzanas.
  • Det mest omgripende ETA-attentatet under Francotiden (1939–1975) fikk navnet Operasjon OGRO. Mannen som Francisco Franco hadde utpekt til å bli sin etterfølger, admiral Luis Carrero Blanco, ble myrdet av ETA i desember 1973. Bilen Carrero Blanco satt i kjørte over en bombe som ETA hadde plassert på admiralens daglige rute gjennom Madrid. Da bomben eksploderte, ble bilen kastet mange meter opp i luften. Terroristhandlingen medførte usikkerhet og spekulasjoner om hvem som skulle bli statsoverhode etter Franco.
  • I 1986 myrdet ETA 46 mennesker, deriblant kommandant Ricardo Sáenz som var straffet for å ha deltatt i et forsøk på statskupp i Spania i 1980 (Operasjon Galaxia). Andre ofre var et tidligere ETA-medlem, Maria Dolores González, kjent som «Yoyes», og 12 politimenn fra spesialstyrken Guardia Civil. Politimennene ble drept av en bilbombe på Plaza de la República Dominicana. Dette er bilbomben som har tatt flest liv i ETAs historie.
  • I 1987 eksploderte en bombe på handlesenteret Hipercor i Barcelona. ETA hadde varslet om bomben, slik de rutinemessig gjorde, og politiet ankom stedet 35 minutter senere. Politiet trodde det var falsk alarm, og evakuerte ikke bygningen. 21 sivile ble drept og 45 skadet. De materielle skadene var betydelige. Samme år plasserte ETA en bilbombe utenfor hovedkvarteret til politistyrken Guardia Civil i Zaragoza. Hovedkvarteret rommet også boliger for de ansattes familier. Eksplosjonen fikk fatale konsekvenser. 11 personer ble drept, hvorav 6 barn. 73 personer ble alvorlig skadet.
  • I 1995 ble den politiske lederen for det konservative Folkepartiet (PP) i Guipúzcua, Gregorio Ordóñez, myrdet av ETA. Avisen ABC viet 24. januar 1995 hele forsiden til offeret og karakteriserte Ordónez som «ETAs modigste fiende». Stiftelsen som er opprettet over hans minne demonstrerer jevnlig mot ETA.
  • I 1996 ble dommer og universitetslærer Francisco Tomás y Valiente skutt og drept av ETA mens han snakket i telefonen på sitt kontor. Det spanske folket svarte med å mobilisere en stor demonstrasjon mot ETA, kjent som «hvite hender» (manos blancas) i forakt mot ETAs terrorhandlinger.
  • I 1997 ble politiker Miguel Angel Blanco bortført av ETA og senere drept. Bortføringen mobiliserte flere millioner mennesker til den største demonstrasjonen i spansk demokratiets historie. Demonstrantene samlet seg i Madrid for å kreve utlevering av den bortførte PP-politikeren. Over folkemassene kunne man høre budskapet «Baskere ja, ETA nei!» (Vascos sí, ETA no). Politiet imøtekom ikke terroristenes krav, og ETA skjøt Blanco da tidsfristen gikk ut. Etter drapet fikk demonstrasjonen enda større oppslutning, og offeret har senere fått en egen stiftelse.
  • I 2006, midt i nyttårstrafikken, sprengte ETA en bombe på parkeringsplassen ved flyplassterminal T4 i Madrid. ETA varslet om bomben, men til tross for at politiet hadde evakuert bygningene, omkom to menn fra Ecuador mens de sov i bilen.

Hvem støttet ETA?

Før Spania ble et demokrati, og før ETA hadde tatt liv, var det en viss sympati for ETAs målsetting og krav om uavhengighet. Sympatien kom spesielt fra venstreorienterte. ETAs drap på lokalpolitikere, politifolk og sivile, bombetrusler, brudd på våpenhviler, trusler mot turistindustrien, trusler mot journalistenes ytringsfrihet samt pengeutpressing av forretningsfolk er årsaker til at gruppen etter hvert ble helt marginalisert og fremstår som rene terrorister.

ETAs politiske fløy het først Herri Batasuna, og partiet stilte til valg i 1979. Herri Batasuna fikk størst oppslutning i 1994, men alle lederne ble arrestert i 1997. Partiet kom tilbake under navnet Euskal Herritarok mellom 1999 og 2001, men skiftet så navn til Batasuna. Da den nye partiloven kom i 2002, ble Batasuna ulovlig, og flere av partiets politikere gikk over til andre venstreradikale nasjonalistiske småpartier. Flere av disse ble siden erklært ulovlige.

I 2011 gikk flere småpartier for venstreradikal nasjonalisme sammen i en koalisjon de kalte Bildu. Partiet stilte til valg og fikk 13 prosent oppslutning i parlamentet i Navarra. Før valget til nasjonalforsamlingen gikk flere av småpartiene i Bildu sammen i en ny koalisjon som de kalte Amaiur. Amaiur ble valgt inn i den spanske nasjonalforsamlingen og fikk syv kongressmedlemmer og tre medlemmer i Senatet. Politiske krefter, deriblant partiet Unión Progreso y Democracia (UPyD), ledet av baskiske Rosa Diez, og deler av Partio Popular (PP) har arbeidet for at Bildu skal bli ulovlig. Dette forslaget har ikke fått flertall.

GAL-saken og statsterrorisme

I perioden 1983–1987 oppsto en paramilitær gruppe under navnet GAL (Grupo Antiterrorista de Liberación). Gruppen drev væpnet kamp mot ETA, og drepte 27 personer, deriblant sivile som det i ettertid skulle vise seg ikke var tilknyttet ETA. Det ble skandale da avisen El Mundo avslørte at GAL-saken dreide seg om statsterrorisme, og at den spanske staten betalte leiesoldater for å drepe ETA-medlemmer, og finansierte det hele med øremerkede midler (Fondos reservados).

En langvarig etterforsking fulgte. Anklagene gikk høyt opp i embetsverket og helt inn i regjeringen. I den påfølgende rettssaken, ble flere statsansatte tiltalt og dømt. Skandalen nådde sitt klimaks da politiker José Barrionuevo fra Partido Socialista Obrero Español (PSOE), som hadde vært innenriksminister i regjeringen til Felipe González, ble dømt og fengslet for å ha vært innblandet i GAL-saken. PSOE benektet enhver tilknytning til GAL-saken, og fordømte ugjerningene. Felipe González var Spanias statsminister sammenhengende fra 1982 til 1996, men det har aldri blitt bevist at han var innblandet i GAL-saken. Statsministervalget i 1996 ble vunnet av konservative José Maria Aznar fra Folkepartiet (PP).

Politiets kamp mot ETA

Spansk politi kjempet i en årrekke mot ETA. Kampen kan oppsummeres på følgende måte:

  • I 1970 ble 16 ETA-medlemmer arrestert, og seks av dem ble idømt dødsstraff i en omfattende rettssak kalt Burgos-saken. Dommen ble tilslutt omgjort, etter sterkt press fra internasjonale instanser og tiltaltes forsvarere, deriblant advokat Gregorio Peces-Barba. Dødsstraff hadde blitt avskaffet i Spania i 1932, men var blitt gjeninnført med Francoregimet, og var gyldig helt til den nyeste spanske grunnloven (1978) nedla nytt forbud.
  • 1986: Sokoa-saken; politiet oppdaget et av ETAs våpenlager, skjulte kontanter og dokumenter som beviste at ETA drev pengeutpressing av baskiske forretningsmenn. Samme år innledes et samarbeid med franske myndigheter.
  • 1992: Bidart-saken; spansk politi fanget ved hjelp av franske myndigheter 12 ETA-medlemmer. Tre av fangene var ETAs øverste ledere, «Pakito», «Txelis» og «Fiti».
  • 1995: Politiet avverget attentat mot kong Juan Carlos. Samme år forsøkte ETA å myrde daværende opposisjonsleder José María Aznar, men lyktes ikke.
  • 1999: Politiet fanget ETA-lederne «Kentauri» og «Amaia».
  • 2001/2002: ETAs militære sjefer, «Txapote» og «Susper» ble arrestert.
  • 2003: I løpet av året ble 82 ETA-medlemmer arrestert.
  • 2004: Ytterlige 20 ETA-medlemmer ble arrestert, deriblant flere ledere.
  • 2007: Politiet arresterte ETAs militære sjef «Pintxo».
  • 2008-2010: I løpet av en toårsperiode arresterte politiet seks ETA-ledere. «Txeroki», som var ETAs militære sjef etter «Pintxo», ble arrestert i 2008. Daværende innenriksminister Rubalcaba omtalte politiarbeidet som en seier over kampen mot terror.

Våpenhvilen i 2011

Den 20. november 2011 erklærte ETA permanent våpenhvile. Gruppen innkalte til en omdiskutert fredskonferanse der blant annet Kofi Annan, Gerry Adams og Gro Harlem Brundtland var til stede. Hverken den spanske eller den franske regjeringen var representert på konferansen.

Det kom en rekke protester mot ETAs fredskonferanse, og mange tvilte på om våpenhvilen ble varig. Det var flere grunner til det. De viktigste argumentene var at ETA ikke uttrykte anger eller kom med offisielle unnskyldninger til ofrene og deres familier. For det andre var ETA ennå ikke oppløst, slik spanske myndigheter krevde, og for det tredje hadde gruppen fortsatt ikke levert inn sine våpen.

I 2018 kunngjorde ETA at organisasjonen var oppløst.

Dom og fengselsstraff for terrorhandlinger i Spania

Ifølge spansk straffelov finnes det ikke noen øvre grense for antall år man kan bli dømt for, mens det derimot finnes en øvre grense for soning i fengsel. Dette medfører i praksis at mange av ETA-fangene ble idømt mange tusen års fengsel for terrorhandlinger og massedrap, hvorav maksimum 30 år kunne sones i fengsel. Etter en lovendring av 2003 ble grensen utvidet til 40 års soning i spesielle tilfeller, deriblant terrorisme. Inntil 1995 kunne man få straffereduksjon for arbeid og god oppførsel. Det ble gitt én dags reduksjon for to dagers arbeid i fengselet.

Parot-doktrinen

Parot-doktrinen (2006) er navnet på en spansk kontroversiell rettspraksis anvendt hovedsakelig på ETA-fanger i perioden 2006–2013.

Parot-doktrinen endret utgangspunktet for systemet for beregningen av straffereduksjon for lange fengselsstraffer for fanger dømt etter den spanske straffeloven av 1973 for kriminelle handlinger utført mellom 1977 og 1995. Hensikten var at fanger som var dømt til svært lange fengselsstraffer skulle sone minimum 30 år i fengsel. I praksis medførte Parot-doktrinen at fengselsstraffen ble lengre.

I 2013 ble Parot-doktrinen opphevet av den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) etter at en ETA-fange fikk medhold i sin anke, og de spanske domstolene rettet seg etter dette. EMDs avgjørelse medførte løslatelser av et betydelig antall ETA-fanger i løpet av få uker, noe som vekket en omfattende samfunnsdebatt i Spania.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Enric Martínez-Herrera (2002): "Nationalist Extremism and Outcomes of State Policies in the Basque Country, 1979-2001" i International Journal of Multicultural Societies, Vol. 4, No. 1. Finn artikkelen på UNESCO.org.
  • Den spanske stiftelsen for terrorofre omtaler bøker om ETA på sin hjemmeside.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg