Borgarrettsrørsla voks fram midt på 1950-talet som eit svar på langvarig diskriminering av afrikansk-amerikanarar. Lovgivinga under og i etterkant av borgarkrigen (1861–1865) skulle garantere likestilling mellom svarte og kvite i USA. I samband med atterreisinga i sørstatane etter krigen sette sigerherrane i nord i gang ein storstilt reformpolitikk.
Reformene havarerte, og mot slutten av 1800-talet kom det på plass ein formell samfunnsorden, kjent som Jim Crow. Dette samfunnssystemet bygde på segregeringsprinsippet. Segregering innebar at hudfargen, eller rase i datidas ordbruk, var avgjerande for den politiske og sosiale organiseringa av samfunnet.
I 1896 godkjente den amerikanske høgsteretten Jim Crow og meinte at segregering ikkje var i strid med menneskerettsgarantiane i grunnloven. Så lenge det eksisterte like tilbod, når det gjaldt ulike samfunnssektorar som utdanning og transport, var ikkje segregering i strid med grunnloven.
I realiteten eksisterte åtskilde institusjonar for svarte og kvite som var svært ulike, slik at at afrikansk-amerikanarar fekk eit tenestetilbod som var langt dårlegare enn det dei kvite fekk.
I kjølvatnet til høgsterettsdomen vart segregering meir omfattande, og mange svarte vart fråtekne røysteretten i sørstatane. Formell segregering spreidde seg, mellom anna til hovudstaden Washington, D. C. Lynsjing, det vil seie fullbyrding av straff utan rettargang, nådde høgdepunktet i mellomkrigstida. Afrikansk-amerikanarar vart anklaga for valdtekt av kvite kvinner eller mord på kvite menn, og deretter hengde av kvite mobbar som ville oppretthalde eit «kvitt herredøme».
Afrikansk-amerikanarane sin kamp mot diskriminering var i denne utsette situasjonen retta mot å avskaffe lynsjing, men sjølve segregeringspolitikken kom også i søkelyset. Afrikansk-amerikanarar og kvite, progressive politikarar og juristar organiserte seg i 1909 i National Association for the Advancement of Colored People (NAACP).
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.