Svart-hvittfoto av uniformskledd Benito Mussolini. Han sitter på en svart hest, og har armen løftet rett opp. Rundt ham er det flere svarte hester med uniformskledde menn. En mann med uniform og gevær til venstre i bildet. I bakgrunnen masse mennesker på en tribune.
Den italienske, fascistiske diktatoren Benito Mussolini hilser en gruppe tilhengere i Italia i oktober 1927.
/AP.
Det italienske fascistflagget

Det italienske fascistflagget med fasces-symbolet. De tynne trestokkene og øksen som symboliserer fysisk avstraffelse og henrettelse, er et bilde på autoritet.

Svart-hvittfoto. Mussolini er kledd i hvit bukse og jakke og løfter armen. Han står på en liten kasse. Bak ham står uniformskledde menn. Foran og til høyre i bildet er det marsjerende unge menn i uniformer med korte bukser og hakekors på ermet.
Benito Mussolini løfter armen i fascisthilsen under besøk av tysk nazistungdom i Roma 1. oktober 1936.
Mussolini hilser nazistungdom, 1936
Av .
fascisme

Den italienske fascistlederen Benito Mussolini leder an i en parade for en fascistisk milits i Roma i 1928.

Av /NTB Scanpix ※.
Svart-hvittfoto av Mussolini og Hitler utenfor et bygg med hvite søyler. De er uniformerte. Mussolini strekker hånden rett opp. Begge er alvorlige. Bak dem mange uniformerte menn.
Benito Mussolini (til venstre) og Adolf Hitler.

Fascisme er politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet, i tillegg til et autoritært, førerbasert og diktatorisk styre innad og en imperialistisk holdning utad.

Faktaboks

Uttale
fasjˈisme
Etymologi
fra italiensk fascismo, avledet av fascio ‘bunt, knippe’, av latin fascis (flertall fasces) ‘bunt, knippe’, se fasces. Liktorenes fasces ble brukt som symbol på makt og styrke i antikkens Roma, og ble symbol for den italienske fascismen.

I en slik forstand er fascismen en samlebetegnelse som i tillegg til den italienske fascismen i mellomkrigstiden også inkluderer nazismen i Tyskland og ulike høyreautoritære regimer i Sør-Europa og Latin-Amerika etter 1945.

I snever forstand brukes ordet fascisme om den politiske bevegelsen som oppsto i Italia under ledelse av Benito Mussolini i årene under og etter første verdenskrig. Mussolini satt med makten i landet fra 1922 til 1943.

Fascismens ideologi og samfunnssyn

De fascistiske ideologiene forsto samfunnet på en organisk og sosialdarwinistisk måte. Noen av de mer kjente ideologene var Giovanni Gentile, Alfredo Rocco og Benito Mussolini selv.

Individene kan ifølge dem ikke forstås uavhengig av samfunnet. Mennesker får bare plass og mening gjennom sin rolle i det større samfunnsfellesskapet, spesielt det nasjonale fellesskapet. Dette kaller man gjerne det organiske samfunnssynet.

Samfunnet utvikler seg gjennom kamp, også som en kamp nasjoner imellom. Den sterkeste overlever og fortjener derfor å overleve. Dette er tankegods som kan finnes i sosialdarwinismen, og som bygger på en misforstått anvendelse av Charles Darwins utviklingslære på samfunnsnivå.

Ser man det organiske og det sosialdarwinistiske i sammenheng, får man det fascistiske synet på at den nasjonen som, gjennom staten, skal overleve, må mobilisere alle til felles og samstemt innsats. Statens oppgave er derfor å omdanne ulike organisasjoner og samfunnsklasser til deler av et altomfattende fellesskap.

Målet var dannelsen av en korporativ stat der ulike bransjer samarbeidet om å styrke staten og det nasjonale fellesskapet. Individuelle borgere skulle underordnes dette fellesskapet, og det skulle derfor ikke lenger være behov for en klassekamp mellom arbeidere og kapitaleiere. Ved at arbeidstakere og arbeidsgivere var organisert i de samme korporasjonene, skulle deres samfunnsmessige rolle bli tydeligere for dem og klassemotsetningene mindre fremtredende.

Videre het det seg at dersom nasjonen skulle bli sterk, kunne den ikke tillate at den enkelte borger var fri og utviklet seg utenfor eller på tvers av nasjonen, eller at det oppsto fellesskap som bare omfattet deler av nasjonen. Staten måtte dermed være villig til å bruke makt overfor sine borgere på ethvert område. Staten kunne heller ikke være en arena for uenighet eller debatt og måtte derfor være styrt av én samlende fører eller diktator.

Positiv og engasjert oppslutning om staten og dens ledere kan imidlertid ikke skapes utelukkende gjennom bruk av makt og skremsler. De italienske fascistiske teoretikerne la derfor vekt på nasjonal kultur, åndelige verdier og bruk av myter, symboler, massemønstringer og annet som kunne skape nasjonal begeistring og en følelse av fellesskap.

Mussolini var i tillegg en av svært få som brukte betegnelsen «totalitær» som en positivt ladet betegnelse på sitt eget samfunnssyn. Mens andre statsledere som har blitt omtalt som totalitære, har avvist denne betegnelsen, omfavnet altså Mussolini denne betegnelsen som en beskrivelse av sitt eget styre.

Ordets opprinnelse og betydning

Betegnelsen er avledet av fasci, det italienske ordet for sammenslutning eller forbund. Mussolini og hans tilhengere dannet først et kampforbund med navnet fasci di combattimento.

Betegnelsen har sammenheng med det romerske fasces, som betegner et sammenbundet knippe av tynne trestokker med en øks i midten. I Romerriket ble et slikt knippe brukt som symbol for autoriteten til høystående embetsmenn.

Fascistene brukte dette fasces-symbolet som et tegn på autoritet og samhold. Det samme symbolet har også vært brukt i andre sammenhenger som et symbol på statlig autoritet, blant annet i emblemene til det norske politiet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dahl, Ottar: Fra konsens til katastrofe: Kapitler av fascismens historie i Italia. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. (bokhylla.no)
  • Dahl, Ottar: Syndicalism, fascism and Post-Fascism in Italy 1900-1950. Oslo: Solum, 1999. (bokhylla.no)
  • Griffin, Roger: The Nature of Fascism. London: Routledge, 1993.
  • Griffin, Roger: Fascism and Modernism: The Sense of a Beginning under Mussolini and Hitler. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2007.
  • Payne, Stanley G.: A History of Fascism 1914-1945. London: Routledge, 1996.

Kommentarer (4)

skrev Niklas Unger Nilsen

jeg lurer på om hva de synes eller hva de mente kvinnenes oppgaver var.

skrev Lars Nygaard

"det romerske fasces, som betegner et sammenbundet knippe av tynne trestokker med en øks i midten, som i den romerske republikken ble brukt av konsulene som symbol på deres egen og statens autoritet." –– Fasces ble brukt av alle høyere embetsmenn, eller strengt tatt liktorene som omga dem, og også under keisertiden (keiserens fasces ble dekorert med laubærblader).

svarte Dag Einar Thorsen

Hei, Det er veldig fint hvis du skriver dette inn som et endringsforslag i artikkelteksten. Så skal jeg se på en slik presisering med blide øyne. :-)

svarte Lars Nygaard

Det er gjort. mvh, lars

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg