Nordmannsslepene er navnet på fem gamle ferdselsveier (sleper) over Hardangervidda, de fleste med en eller flere alternative traséer på deler av strekningene:

Store Nordmannsslepa gikk fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, krysset elvene Djupa og Numedalslågen, og kom ned i Jønndalen øverst i Uvdal i Numedal. En sidegren av denne hadde en noe sørligere trasé i øst og kom ned i Veggli i Numedal. Der denne kommer ned i Veggli, ligger et stort gravfelt med omkring 30 røyser fra folkevandringstiden.

Søndre Nordmannsslepa gikk fra Ullensvang over Hadlaskard og langs Nordmannslågen og Bjornesfjorden i øverste del av Numedalslågen og kom så inn på Store Nordmannsslepa øst for fjellet Gavlen i Nore og Uvdal. Også denne slepa kom ned i Veggli.

I vest gikk det en gren av Søndre Nordmannsslepa ned Hjølmodalen til Eidfjord og en gren over Veig og nordvestover til Kinsarvik.

Nordre Nordmannsslepa gikk på samme måte som Store Nordmannsslepa fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, og fortsatte deretter på nordsiden av Halnefjorden og ned i Ustedalen som utgjør øvre delen av Hallingdal. På Fetjo ved Ustedalsfjorden finnes 20 gravhauger fra vikingetiden. Også andre steder der grener av Nordmannsslepene kom ned i bygdene, finnes lignende gravminner.

Nordre Nordmannsslepa hadde en sidegren som tok av sør for Ustetind og førte østover gjennom Tunnhovd og kom til slutt helt ned mot Noresund i Krødsherad.

Hardingslepa gikk over Hardangervidda noe lenger sør. Den startet ved Sørfjorden og gikk forbi Kvennsjøen i øvre del av i Vest-Telemarkvassdraget og videre til Rauland.

Lengst sør lå Austmannavegene, to sleper som forbandt Røldal og bygdene i Ryfylke med bygdene øverst i Setesdal og særlig med Øvre Telemark over Haukelifjell.

I 1960- og 1970-årene ble Nordmannsslepene merket og registrert. Nordmannsslepene er i realiteten fredet ved at kulturminneloven av 1979 freder gamle ferdselsminner. Med unntak av slepene lengst i nord og sør ligger betydelige deler av Nordmannsslepene innenfor grensene for Hardangervidda nasjonalpark.

Navnet

Førsteleddet nordmenn, det vil si 'folk nordfra', og var betegnelsen folk på østsiden av fjellet (særlig i Hallingdal, Numedal og Telemark) brukte om vestlendingene helt nord til Sogn. Selv ble folk fra østsiden av fjellet i vest (særlig i Ryfylke og Hardanger) kalt austmenn.

Sleper er de gamle ferdselsveiene mellom landsdelene som før Staten tok et ansvar for bygging av veier (fra 1600-tallet). Navnet er avledet av betegnelsen på den primitive kjøreinnretningen slep som ble brukt i tidligere tider og bestod av to lange sjeker eller drag som var bundet sammen med to tverrtær og med lasten oppå. Slepet ble trukket av hest og subbet langs bakken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fønnebø, Reidar: Langs Nordmannsslepene over Hardangervidda, 1988, ISBN 82-00-18431-5
  • Fønnebø, Reidar: Oldtidsveger, slep og kongeveger i Oslo og på Østlandet, 2004, ISBN 82-458-0645-5
  • Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, 1993
  • Roland, Hilde: Prosjekt Nordmannsslepene,
    Buskerud fylkeskommune, 2001

Kommentarer (5)

skrev Per Bremnes

linken http://www.nordmannsslepa.no er utgått. Ny versjon er under utarbeidelse. Den nye siden har linken http://www.nordmannsslepene.no Per Roger Lauritzen hadde et endringsforslag i 2015. Endringsforslaget er ikke vurdert enda. Er det noen grunn for dette?

svarte Mari Paus

Hei! Takk for kommentarer. Noen ganger blir endringsforslag dessverre liggende. Det ser ut som dette endringsforslaget nå er vurdert av fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

svarte Per Bremnes

Linken til artikkelen 'Vegar over vidda' fungerer ikke. Korrekt link er: https://www.grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda. finner ikke vurderingen av fagansvarlig på Lauritzen sitt forslag

svarte Mari Paus

Takk for det! Lenken er oppdatert nå. Vurderingen av Lauritzens forslag er her: https://snl.no/.versionview/758329

skrev Per Bremnes

Les mer: http://www.nordmannsslepene.no http://grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda http://grind.no/hardanger/eidfjord/mabodalen-veganlegg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg