Birkarler var handelsmenn som holdt til langs kysten av Bottenhavet i middelalderen. De drev handel med samene i de såkalte «lappmarkene», men også i fjorder på andre sida av Kjølenfjellene som utgjør det store vannskillet gjennom Sápmi. Birkarlenes opphav og aktivitet har lenge vært et omdiskutert tema i nordisk historie.
birkarler
Historikk
Birkarlenes etniske opprinnelse er omstridt. I seg selv utgjorde de ingen etnisk gruppe, men var en økonomisk gruppe som kunne ha familieforbindelser blant ulike folkeslag. En sentral del av deres virksomhet var å drive handel blant samer. For samene var birkarler en viktig del av nettverket som brakte deres varer ut i verden, og andres varer til dem.
Birkarlene tok også «skatt» fra samene i forbindelse med handel. Det er omstridt hvordan man skal forstå denne skatten. Den har til ulike tider blitt tolka som å ha vært alt fra verdier som birkarlene tvang fra samene, til en avgift samene frivillig betalte som «inngangsbillett» til handelen.
Et liknende fenomen var at nordmenn tok finnskatt av samer, og på samme måte har man diskutert hvorvidt dette opprinnelig var en frivillig avgift før den etter hvert gikk over til å bli tatt fra samene med tvang. Innafor den norske sfæren tok kongen tidlig over retten til å handle og ta tributt av samer, som før hadde blitt holdt av lokale stormenn i nord.
Senest fra Magnus Ladulås' tid (1275–1290) godtok også birkarlene den svenske stats overhøyhet og gikk med på å betale tributt av sin næring, mot at kongen stadfestet deres enerett til lappehandelen og lappeskatten (finnskatten) i de områdene Sverige gjorde krav på. Kong Magnus Eriksson stadfesta i 1328 både samenes bruksrett til egne områder og birkarlenes rett til handel og skattlegging: «Ingen skal hindre de skogs- og nomademennesker som på folkespråket kalles lapper, i deres jakt, og ei heller de tidligere omtalte birkarlene som ferdes til nevnte lapper».
Under Kalmarunionen drev birkarlene handel og krevde skatt også blant sjøsamene i de norske fjordene, og unionskongene gav dem rett til det. Gustav Vasa dro lappeskatten inn under kronen, og hevdet den svenske kronens rett til å skattlegge sjøsamene også. Karl 9 søkte på dette grunnlaget å få svensk herredømme over samiske områder fra Varanger til Tysfjord, og dette avstedkom den store Kalmarkrigen (1611–1613) der Danmark gikk seirende ut. Sveriges krav ble oppgitt ved Knærødfreden i 1613. Samtidig ble birkarlenes siste privilegier opphevet.
Ut over 1600-tallet stifta Sverige flere byer og markeder i de samiske områdene, særlig langs kysten av Bottenvika. Svenske myndigheter befesta seg i nord, handelssystemet endra seg, og birkarlene som samfunnsinstitusjon forsvant.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.