driftshemmelighet

Driftshemmelighet er en fellesbetegnelse for bedriftshemmeligheter og forretningshemmeligheter, det vil si bedrifters eller forretningers hemmeligholdte tekniske eller merkantile viten, for eksempel om spesielle fremstillingsprosesser, oppskrifter, avsetnings- og innkjøpsforhold, utvinningsmuligheter for råstoffer, lanseringsplaner.

Bedriftshemmeligheter kan være oppfinnelser som innehaveren kunne oppnå patent på. Når oppfinnelsen i slike tilfeller i stedet bevares som hemmelighet, kan det for eksempel skyldes at man på denne måten håper å kunne være alene om den i lengre tid enn et patents varighet (normalt 20 år). Ofte er imidlertid den hemmeligholdte tekniske viten ikke patenterbar, og for merkantil viten kan det aldri oppnås patentbeskyttelse.

Straffelovens § 207 rammer den som uberettiget gjør bruk av en forretningshemmelighet eller gjør den kjent med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den. Straffelovens § 208 rammer den som rettsstridig har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet. Bedriftsspionasje er altså straffbar selv om man ikke drar nytte av hemmeligheten man får tilgang på.

Lov om kontroll med markedsføring av 1. juni 2009 (markedsføringsloven) § 28 forbyr rettsstridig utnyttelse i næringsvirksomhet av en bedriftshemmelighet som man har fått kunnskap om eller rådighet over «i anledning av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold» eller som følge av noens brudd på taushetsplikt eller annen rettsstridig handling.

Vitner i rettssaker kan nekte å svare på et spørsmål dersom svaret ville røpe en driftshemmelighet. Retten kan beslutte at spørsmålet skal besvares, eventuelt for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

Offentlige tjenestemenn som i tjenestens medfør får adgang til bedriftslokaler eller lignende, har taushetsplikt med hensyn til driftshemmeligheter som de måtte få kjennskap til.