sivilisasjon

Sivilisasjon er i vanlig språkbruk en betegnelse for en samfunnsform og kultur som kjennetegnes ved et høyt teknologisk og etisk nivå og et høyt utviklet åndsliv, alt vurdert ut fra en verdiskala som er typisk for den europeisk-amerikanske kultur. Motsetningen til slike «siviliserte» samfunn er de såkalte «primitive samfunn og kulturer» (se primitiv), oftest også enkle bondesamfunn og folkekulturer.

I moderne kulturhistorie, antropologi og arkeologi er denne motsetningen mellom siviliserte og primitive kulturformer forlatt, fordi en høyt utviklet teknologi ikke nødvendigvis innebærer et tilsvarende høyt etisk og intellektuelt nivå. Likevel brukes sivilisasjon eller høykultur som faguttrykk om et nivå i menneskehetens utviklingshistorie, forbundet med fremveksten av intensiv matproduksjon, økt folketetthet, arbeidsdeling og organisasjonsformer med sosial lagdeling i bysamfunn, der de grupper som ble frigjort fra arbeid i primærnæringen, utviklet former for skrift, aritmetikk, geometri, astronomi, filosofi og så videre.

I sin opprinnelse betegner sivilisasjonsbegrepet nettopp kulturformer knyttet til bysamfunn. Dette var i første omgang landsbyer (med bofaste jordbrukere), men etter hvert som de ble mer preget av arbeidsdeling og lagdeling, ga slike samfunn opphav til former for statlig organisering. Selv om sivilisasjonsbegrepet ofte brukes i løsere og videre betydninger enn statssamfunn, har mange regnet framveksten av de tidligste sivilisasjonenene og de første statssamfunnene som to sider av samme sak.

I denne forstand kan sivilisasjoner sies å ha oppstått i:

• Mesopotamia og Midtøsten-området fra omkring 3500 fvt.,
• Egypt fra omkring 3100 fvt.
• Indusdalen fra omkring 2500 fvt. – se Induskulturen
• Nord-Kina fra omkring 2100 fvt.
• Peru muligens fra omkring 2500 fvt.
• Mesoamerika fra omkring 1500 fvt.