Helsekonsekvensene er avhengig av hvilken stråledose den enkelte har mottatt. Redningsmannskaper i nærområdet mottok store stråledoser, mens mennesker langt fra ulykkesstedet, også i Norge, mottok små stråledoser. Høye stråledoser over en viss terskelverdi kan bidra til akutte skader som strålesyke og strålingssyndrom. Ved strålesyke produserer ikke benmargen hvite blodceller, immunforsvaret svekkes og en infeksjon kan bli dødelig. Strålingssyndrom er et sammensatt bilde av symptomer som oppstår etter at store deler av kroppen utsettes for moderate til høye doser av ioniserende stråling. Både høye og lave stråledoser, gjerne over lang tid, kan gi opphav til seneffekter, som ulike typer kreft.
Alle mottar lave stråledoser fra bakgrunnsstråling eller røntgenundersøkelser. Høyere stråledoser i nærområdene etter Tsjernobyl-ulykken skyldes både stråling fra radioaktivitet på bakken, og særlig inntak av radioaktive stoffer i matvarer, vann og luft.
Kilder til lave stråledoser er:
- Radioaktivt jod i luft eller i matvarer, særlig melk, kan bidra til skjoldbruskkjertelkreft.
- Radioaktivt strontium har lignende kjemiske egenskaper som kalsium og tas derfor opp i beinvev. I beinvev kan strontium bestråle benmargen, noe som kan bidra til blodkreft (leukemi).
- Radioaktivt cesium og en rekke andre radionuklider som kan gi opphav til kreft i ulike vev og organer.
Det var særlig tre grupper som ble utsatt for relativt høye stråledoser, og som fortsatt følges opp av helsemyndighetene i Ukraina, Belarus og Russland:
- Militære og sivile arbeidere som var involvert i sluknings- og opprydningsarbeidet
- Innbyggere som ble evakuert fra nærområdene, ikke minst fra byen Pripyat, hvor mange av dem som jobbet på kjernekraftverket i Tsjernobyl bodde.
- Innbyggere fra forurensede områder, hvorav mange ble evakuert.
Det foreligger mange prognoser knyttet til helsekonsekvensene, både basert på ulike strålevernmodeller, antagelser og løse påstander; fra noen hundre døde til hundretusenvis døde «bare i Ukraina». De fleste strålevernmodeller er «konservative», det vil si at prognosene skal være «på den sikre siden». De første prognosene tilsa imidlertid at problemet skulle løses i løpet av noen måneder, i alle fall innen ett år, da radioaktivt Cs skulle binde seg til leire. Da dette viste seg å være galt, kom nye prognoser som vurderte helsekonsekvensene langt mer alvorlig enn de etter hvert viste seg å være. Det var derfor helt nødvendig at en rekke FN-organisasjoner gikk sammen med forskere fra Ukraina, Belarus og Russland, samt uavhengige internasjonale forskere (Chernobyl Forum) for å vurdere konsekvensene 20 år etter ulykken, basert på vitenskapelige fakta.
Ifølge Chernobyl Forum (2006) og UNSCEAR (2008), FNs vitenskapskomité for strålingseffekter som samler eksisterende kvalitetssikrede fakta, ble 134 arbeidere, inklusive brannmenn, utsatt for høye stråledoser og fikk diagnosen strålesyke. Av disse døde 28 i løpet av de 3–4 første månedene. I tillegg døde fem brannmenn av brannskader. Brannskader forurenset med radioaktivitet viste seg å være særlig utfordrende å behandle. I perioden 1987–2004 døde ytterligere 19 pasienter, mens omfattende medisinsk behandling bidro til økt overlevelse for de andre pasientene med stråleskader. Tyve år etter ulykken var færre enn 100 mennesker beviselig døde av ioniserende stråling.
Ifølge UNSCEAR (2018) er det så langt påvist økt forekomst av skjoldbruskkjertelkreft som skyldes inntak av radioaktivt jod (131I) blant barn i Ukraina, Belarus og Russland. Det er rapportert 20 000 tilfeller i løpet av 20 år etter ulykken, hvorav om lag 5000 barn, eller opptil 9000 om det tas hensyn til statistisk usikkerhet, skyldes ioniserende stråling fra radioaktivt jod. Femten barn døde på grunn av forsinket medisinsk behandling, mens de øvrige har behov for behandling resten av livet.
Blant arbeiderne som bidro med slukningsarbeidet og opprydningsarbeidet var det mange som fikk relativt høye stråledoser. Disse utgjør fremdeles en betydelig helserisikogruppe. Da effekter av stråling er doseavhengig, kan ulike kreftformer og andre sykdommer oppstå, og derfor pågår det fortsatt forskning på mulige langtidseffekter. Det ble for eksempel dokumentert i 2019 at barn av bestrålte foreldre ikke hadde arvelige genetiske effekter av stråling. Selv om forskning på helseeffekter fortsatt pågår internasjonalt, synes helsekonsekvenser mer enn 30 år etter ulykken å være langt mindre enn forventet. Til sammenligning pågår studier av langtidseffekter av atombombeofrene fra 1945 i Japan fremdeles. Se Hiroshima og Nagasaki.
Ulykken, hemmeligholdelsen, evakueringen, oppløsning av familier, tap av arbeidsplasser, restriksjoner på omsetning av landbruksprodukter og lignende bidro imidlertid til angst, uro og omfattende psykologiske og stressrelaterte effekter samt andre indirekte helsekonsekvenser (anemi på grunn av endret kosthold, alkoholisme, depresjoner med mer). Felles for alle berørte var stor bekymring for barnas helse og fremtid. De psykososiale konsekvensene var totalt sett langt mer omfattende enn forventet, og de var mest fremtredende den første tiden etter ulykken.
Også i Norge ble det utført noen studier av mulige helseeffekter av det radioaktive nedfallet. Det er ikke observert økt forekomst av kreftsykdommer, og det er ikke påvist noen seneffekter på barn som ble utsatt for stråling i fosterstadiet. Derimot hadde nedfallet betydelige psykologiske effekter på voksne. Basert på en strålevernmodell anslo Statens Strålevern at Tsjernobyl-nedfallet i Norge kunne bidra til 500 dødsfall/fatale krefttilfeller over 50 år, det vil si 10 per år. Til sammenligning får omtrent 35 000 nordmenn i dag kreft hvert år av andre årsaker.
Kommentarer (5)
skrev Ann Helen Skjerve
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Knut Hofstad
skrev Terje Solbakk
Det står at 600 0000 (6 millioner) bidro til opprydningsarbeidet, men formatteringen er feil, skal det være 600 000 (6 hundretusen)? Siste avsnitt, første underkapittel.
svarte Gisle Andersen
Det er riktig tallet er 600 000. Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette. Jeg har korrigert.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.