Uberørbare
Det indiske kastesystemet var en ekstrem form for sosial ulikhet. En skoleklasse med ungdommer tilhørende de såkalt «uberørbare» kastene, altså de som står utenfor kastesystemet. Foto fra Bangalore, sannsynligvis på 1920- eller 1930-tallet. Selv om kastesystemet offisielt er avviklet, har folk fra de laveste klassene fortsatt dårlige levekår.
Av .

Sosial ulikhet er en betegnelse som særlig brukes i sosiologien for å beskrive oppdelingen av individer og grupper i høyere og lavere lag eller klasser i samfunnet. Økonomisk ulikhet er en form for, og bidragsyter til, sosial ulikhet.

Faktaboks

Uttale
sosiˈal lagdeling
Også kjent som

sosial lagdeling, sosial stratifikasjon

Sosial ulikhet ser ut til å finnes i en eller annen form i alle kjente samfunn. Graden av hierarki, hvilke kriterier som skiller folk og folks muligheter til å endre sin sosiale plassering og til å kommunisere på tvers av lagene, har variert sterkt mellom ulike samfunnstyper, sivilisasjoner og tidsaldere.

Sosial ulikhet kan studeres ut fra forskjellige objektive kriterier for sosial rangering. Medlemmer av bestemte samfunn inndeler hverandre gjerne etter ulike synlige kjennetegn som tillegges sosial betydning i dette samfunnet.

Det kan dreie seg om klesdrakt og utsmykning, boligtype og kjøretøy, språkformer og rituelle typer av atferd, som kan ta form som statussymboler. I mange samfunn kan man bli straffet for å bruke klær eller andre symbolbelagte kjennetegn på en sosial tilhørighet som en ikke anses for å ha rett til å bære.

En av de strengeste former for ulikhet, der folk hele livet måtte forbli i det sosiale sjiktet der de var født, finner vi i det indiske kastesystemet.

Det er fortsatt sosiale ulikheter i alle land i Verden i dag. Formen på den har imidlertid endret seg over tid. Nedenfor ser vi på utviklingen i sosial ulikhet fra standssamfunnet til i dag.

Standssamfunnet

Tre stender
En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder og arbeidsmann.

I Europa var det tradisjonelle standssamfunnet også preget av at de fleste forble i sin stand så lenge de levde, men det fantes likevel visse muligheter for mobilitet på tvers av standsgrensene.

I England og Frankrike regnet man lenge med tre stender: adel, geistlighet og tredjestand. I Norden var det mer vanlig å regne med fire: adel, geistlighet, borgere og bønder.

Denne inndelingen gikk i de fleste europeiske land i oppløsning på 1800-tallet, parallelt med en utvikling preget av politisk demokrati og av en økonomisk arbeidsdeling som førte til at bestemte kvalifikasjoner ble mer etterspurt enn en bestemt familiebakgrunn.

Klassesamfunnet

Klasse
Den marxistiske eller anti-kapitalistiske forståelsen av klasse, framstilt som en pyramide der flertallet (arbeider- eller underklassen) må arbeide for å underholde de høyere klassene. Tegning fra 1911.
Av .
Apartheid var en form for sosial ulikhet basert på rase. Rasesegregert offentlig transport i Johannesburg, 1982.
.
Lisens: CC BY 2.0

En kapitalistisk styrt industrialisering gav imidlertid grunnlag for en ny form for ulikhet, kjent som klassesamfunnet.

Ut fra marxistisk teori ville klassesamfunnet bli dominert av en storborgerlig kapitalistklasse som eide produksjonsmidlene og leide arbeidskraft. Under seg ville denne klassen ha småborgere, som eide egne produksjonsmidler uten å ha leid arbeidskraft, og proletarer, som måtte selge sin arbeidskraft til et produksjonssystem de ikke hadde kontroll over.

Karl Marx forutså at klassesamfunnet bare kunne overvinnes ved at proletariatet organiserte seg til klassekamp mot kapitalistklassen, som den ikke hadde felles interesser med.

Ikke lenger klassesamfunn

Kjennetegnene på det klassiske klassesamfunnet er i dag enten fjernet eller sterkt modifisert.

Denne avviklingen kan dels forklares med politiske tiltak for å hindre motsetningene fra å tilspisse seg. Mye av utviklingen kan tilskrives en sosialdemokratisk preget politikk for å fremme sosial likhet gjennom en aktiv overordnet styring av det økonomiske liv, og dessuten med lønnspolitikk og forskjellige velferdstiltak for å motvirke sosial ulikhet.

En del av utviklingen må like fullt forklares ut fra den indre dynamikken i et spesialisert yrkesliv som krever en arbeidsstokk med høy utdanning og lett adgang til sosial mobilitet.

Fortsatt sosial ulikhet

Men selv om moderne samfunn ikke kan beskrives ut fra kjennetegnene på et klassesamfunn, vil sosiologer likevel hevde at vi kan finne flere varianter av sosial ulikhet.

I våre dager er det vanlig å operere med ulikhet som et mål sammensatt av flere dimensjoner. Ofte snakkes det om sosioøkonomisk status, et samlemål for utdanning, inntekt og yrker.

I motsetning til klasseteoriene, som deler samfunnet inn etter visse klasser, vil teoriene for sosio-økonomisk status være basert på et kontinuerlig mål som kan inndeles etter flere mulige kriterier.

I senere tid har det også vært en del studier av såkalt kulturell kapital som et element i lagdelingssystemene. De som kan oppvise overlegenhet i etterspurte kunnskaper eller i kjennskap til kulturelle koder, kommer ofte inn i sosiale nettverk som kan gi innehaveren ekstra prestisje og/eller makt.

Mye taler for at en samfunnsutvikling fra en yrkesstruktur preget av industri til en struktur preget av informasjonsyrker vil føre med seg endringer i kriteriene for sosial ulikhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg