Vernepleiere er både helse- og sosialfaglig utdannet, og gis offentlig autorisasjon som helsefaglig utdannet. Utdanningen er treårig med senere mulighet for ulike spesialiseringer og akademisk påbygning til mastergrad og doktorgrad.

Historisk bakgrunn

Den første vernepleierutdanningen startet som en interutdanning i 1949 ved Emma Hjorths hjem i Bærum. Emma Hjorths hjem var en av sentralinstitusjonene for psykisk utviklingshemmede. Initiativet kom fra legen Ole B. Munch som ble overlege for institusjonen i 1949 og som også ble utnevnt som konsulent for åndssvake-omsorgen. Forholdene ved de store sentralinstitusjonen Emma Hjorths hjem, Trastad gård og Klæbu pleiehjem (Hallsetheimen) var svært dårlig, det var mangel på nesten alt, dødeligheten og sykeligheten blant beboerne var høy og det var stort behov for øket kvalifikasjon blant ansatte. Fra starten la utdanningen vekt på å dekke både sosiale, psykologisk og fysiske behov hos beboerne. I begynnelsen ble utdanningen drevet som ett og to års kurs. Det ble tidlig lagt vekt på atferdsterapi som metode. I 1961 ble utdanningen tre år og i 1963 ble den godkjent av Sosialdepartementet.

Nedleggelse av sentralinstitusjoner

I løpet av 1960- tallet endret forståelsen av funksjonshemning og funksjonshemmedes plass i samfunnet. Dette førte til at de store institusjonene for psykisk utviklingshemmede ble nedlagt og en overgang til mindre hjemmebaserte tiltak og egen bolig. Vernepleiere ble sentrale i gjennomføringen av denne reformen, men fikk dermed også oppgaver med andre grupper.

Sosialfaglig og helsefaglig utdanning

Mennesker med psykisk utviklingshemming var fra starten av målgruppen for utdanningen. Dette er stadig en viktig målgruppe, men vernepleiere arbeider i dag med miljøarbeid, habilitering, rehabilitering med mennesker med ulike typer funksjonshemninger og innen en rekke arbeidsområder innen helse- og sosialfaglige sammenhenger. Mange arbeider også i administrative funksjoner blant annet innen NAV. Siden vernepleiere har helsefaglig kompetanse arbeider også mange innen hjemmesykepleie og innen eldreomsorgen i funksjoner som ellers ivaretas av sykepleiere.

Fellesorganisasjonen (FO)

I 1992 slo Norsk Vernepleierforbund, Norsk Barnevernspedagogforbund og Norsk Sosionomforbund og seg sammen i Fellesorganisasjonen som er en fagforening og et profesjonsforbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Organisasjonen hadde i 2021 31 000 medlemmer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ellingsen, Karl Elling (2014). Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn. Oslo: Universitetsforlaget
  • Nordlund, Inger; Thronsen, Anne og Linde, Sølvi (2015). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget
  • Owren, Thomas og Linde Sølvi (2020). Vernepleifaglig praksis: sosialfaglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget
  • Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Sosialt arbeid – historie og bakgrunn. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg