Faktaboks

Alexander Sutherland Neill

A.S. Neill

Født
17. oktober 1893, Forfar, Scotland
Død
23. september 1973, Aldeburgh, England

Alexander Sutherland Neill var en britisk (skotsk) reformpedagog. Neill grunnla og drev sin egen kontroversielle skole Summerhill med utstrakt selvstyre for elevene. Skoleeksperimentet fikk innflytelse på progressiv pedagogikk i USA, Storbritannia og andre europeiske land i 1920–1930 årene, og senere i 1960–1970 årene.

Biografi

Som elev hadde Neill liten interesse for skolearbeid. Han mislikte den strenge skotske skolen, men arbeidet likevel fra 14 års alder som lærerassistent. Han tok lærerutdannelse ved Universitetet i Edinburgh i 1912, og ble deretter rektor ved en skole i Gretna, Skottland. Neill hevdet at hans fremste mentor var den amerikanske læreren Homer Lane som var rektor ved skolen Little Commonwealth i Dorset, England (1912–1918).

I 1921 arbeidet Neill ved en progressiv skole i Dresden, Tyskland. Han kom tilbake til England i 1924, og grunnla skolen Summerhill som fortsatt er i drift. Hans bok om Summerhill (1960) gjorde forfatteren internasjonalt kjent, og boken ble hyppig lest i skolekritiske miljøer.

Menneskesyn og idégrunnlag

Neill bygget sitt menneskesyn på Freuds idéer om at undertrykt seksualitet var en hovedhindring for menneskers harmoniske utvikling. Han trodde også på Wilhelms Reichs påstander om kosmisk energi og at utslipp av seksuell energi førte til lykke. Neill var ikke autorisert terapeut, men ga timer til elever for få fjernet blokkeringer for energi. Barn måtte få fritt utløp for sine følelser og sin seksualitet for å kunne bli lykkelige.

Et faglig utgangspunkt for Neill var varianter av idéer fra psykoanalyse, men hans praktiske lærergjerning var like mye basert på en blanding av intuisjon og prøving og feiling. All undervisning skulle være basert på frivillighet fra elevene. Neill var helt uinteressert i hva lærere og elever holdt på med i klasserommet. Læring var uavhengig av undervisning, hevdet Neill, og derfor var det også uten betydning hvilken faglig bakgrunn lærere hadde. Den eneste avgjørende betingelsen for læring var at elevene selv bestemte hva de ville gjøre, og at de gjennomførte læringsprosjekter på egen hånd uten innblanding fra læreren.

I pedagogikken hevdet Neill at barns utvikling best skjer uten innblanding fra voksne. Voksne skulle ifølge Neill nøye seg med å legge til rette for barns frie utfoldelse. Barn som fikk være i fred, ville naturlig utvikle seg til lykkelige mennesker. Det kunne best skje hvis voksne lot barn være i fred. Skylden for at barn opplevde mangel på lykke og interesse for skolen plasserte Neill i omgivelsene.

Neill avviste ikke bare streng autoritetsutøvelse fra voksne, men var like kritisk til myk og indirekte autoritet som ble anbefalt av progressive pedagoger. Han kritiserte tradisjonelle skoler for å legge for mye vekt på boklig kunnskap og intellektuelle ferdigheter. Løsningen etter Neills oppfatning var å satse mer på følelsesmessig utvikling. Her inntok Neill samme posisjon som Carl Rogers argumenterte for i sin klientsentrerte terapi som har hatt innflytelse på skoletenkning og pedagogikk fra 1960-årene av.

Betydning

Neills pedagogikk inngår i den reformpedagogiske bevegelsen, men hans syn på læring og barns utvikling representerer en ytterposisjon, og fikk sitt uttrykk i friskoler. Slik ble også Neills skole Summerhill en inspirasjonskilde til opprettelsen av forsøksgymnasene i Oslo (1967–2004) og Bærum (1969–82).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg