Faktaboks

Hans Herbjørnsrud
Fødd
2. januar 1938, Heddal, Vestfold og Telemark
Død
15. november 2023
Verke
Forfattar
Familie

Foreldre: Gardbrukar Hans Herbjørnsrud (1907–1983) og gardbrukar Tone Hem (1908–2004).

Gift 23.07.1965 med cand.philol., historikar Anna Tranberg (24.07.1939), dotter av gardbrukar Johannes Tranberg (1905–1976) og gardbrukar Cecilie Jørgensen (1909–1993). Far til idéhistorikar Dag Herbjørnsrud (1971–).

Hans Herbjørnsrud 2013 (Foto: Laila Amdahl)
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Tarjei Vesaas' debutantpris 1980
Hans Herbjørnsrud då han tok imot Tarjei Vesaas sin debutantpris for novellesamlinga Vitner (1979). Til venstre Gerd Nyquist, nestleiar i Det litterære råd.
Tarjei Vesaas' debutantpris 1980
Av /NTB.

Hans Herbjørnsrud var ein norsk forfattar som er kjent for fanstasifulle noveller. Han debuterte med novellesamlinga Vitner i 1979, som blei tildelt Tarjei Vesaas debutantpris. I 1997 fekk han Kritikarprisen for Blinddøra.

Heile forfattarskapen til Herbjørnsrud er knytt til heimstaden Heddal, men han inviterer samstundes verda – både den litterære og den verkelege – inn på tunet. Han bruker røtene som venger, slik forfattaren sjølv har sagt det, og inviterer lesaren inn «På gamletun i Europa», som er tittelen på ei av novellene.

Tematisk krinsar forteljingane ofte rundt identitetsproblematikk, og dei handlar gjerne om (sjølv)skaping i spennet mellom fantasi og røyndom. Mellom linjene i historiene frå gardslivet vrimlar det òg av litterære referansar – ikkje minst til hans eigen forfattarskap – og av referansar til det moralske samanbrotet i Europa under den andre verdskrigen. Sjølv kalla han bøkene sine for «fiksjonaliserte selvbiografier».

Bakgrunn

Garden Herbjørnsrud i 2005
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hans Herbjørnsrud voks opp som son av ein bonde frå Heddal i Telemark. Utan Bibelen og salmeboken fantes det knapt bøker i barndomsheimen, men han ble likevel tidleg interessert i litteratur. I ungdomsåra var han særleg oppteken av dei kulturradikale forfattarane.

Han var utdanna lærar frå Kristiansand lærerhøgskole (1961) og vart adjunkt med grunnfag i pedagogikk frå Statens spesiallærarhøgskole i 1966 og i nordisk frå Oslo lærerhøgskole i 1971. Han jobba som studieleiar ved Korrespondanseakademiet, som lærar ved Gudbrandsdalens folkehøgskule, ved Norsk Korrespondanseskole, og igjen på folkehøgskule i Orkdal før han i 1976 tok over familiegarden i Heddal. Sidan var han forfattar.

Forfattarskap

Bokomslag til Her kan alt skje. Noveller i utvalg, Gyldendal, 2013. Framside og bakside på omslaget viser Svein Tråserud sitt målarstykke Hans Herbjørnsruds univers, Vannbæreren (2013).
Bokomslag til Her kan alt skje. Noveller i utvalg, Gyldendal, 2013. Framside og bakside på omslaget viser Svein Tråserud sitt målarstykke Hans Herbjørnsruds univers, Vannbæreren (2013).

Herbjørnsrud sitt fyrste essay på trykk stod i Samtiden hausten 1964 under tittelen «Veien til Nobiskro. Dikterne og Den første verdenskrig». Her skreiv han mellom anna om Johan Borgen, som er ein av dei viktigaste inspirasjonskjeldene hans.

Debut og tidlege bøker

Han debuterte med novellesamlinga Vitner (1979). Samlinga vakte oppsikt og for den blei Herbjørnsrud tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris. Eit par av dei seks temmeleg ulike tekstane tek opp religiøse spørsmål på ein kritisk måte. Den eine er forma som ein dialog mellom ein vekkelsespredikant og ein ateistisk fysikar. Den andre fortel om ein pietistisk bonde som øydelegg dottera sitt liv gjennom ei streng religiøs oppseding. I begge avslører Herbjørnsrud seg som svært bibelkunnig.

Tittelnovella i Vannbæreren (1984) tematiserer ein avgjerende augneblink, det Herbjørnsrud kallar pregingsaugneblink. Men den beste av dei fire novellene behandlar det gjennomgåande identitetstemaet på ein sinnrik og original måte, i form av ein forfattar sitt møte med sin ukjente tvillingbror.

Ein sentral tekst i Han (1987) er den metapoetiske Kartografer, der forfattaren diskuterer den litterære metoden sin på ein indirekte måte. Om forutsetnadane for forfatterskapen handlar òg den finurlege Jens Helland om ein mann som innbiller seg at Borgen har stole både tekstane hans og identiteten hans. Herbjørnsrud mottok Gyldendals legat for Han.

Mangfaldet i skrivekunsten til Herbjørnsrud viser seg også i Eks og Sett (1992), som både låner trekk frå folkevisene og rommar tekstar om forfattaren sin bruk av modellar.

Gjennombrot: Blinddøra

Etter å ha vore sett på som ein forfattaranes forfattar fekk Herbjørnsrud gjennombrotet sitt med Blinddøra (1997), som han mottok Kritikerprisen for, og som dessutan blei nominert til Brageprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Samlinga er òg omsett til tysk og fekk god mottaking.

I dei tre langnovellene leikar han seg på nytt med den fiksjonaliserte sjølvbiografiske forma. I tittelnovella knyter han fortid og notid saman på ein elegant måte, og i Kai Sandemo – ein av forfatterskapens ypperste tekstar – går han i open dialog med Sandemose. Med eit utal av allusjonar held diktaren her «dommedag over seg selv», samstundes som han tek opp identitetstematikken frå eit nytt og overraskande perspektiv.

I Brønnene (2006) held Herbjørnsrud det same høge nivået. Samlede noveller kom ut i 2003, og i 2013 kom eit utval noveller med tittelen Her kan alt skje.

Musikalsk samarbeid

Herbjørnsrud var òg involvert i musikalske samarbeid ved fleire plateutgjevingar. På «Arktis», av artisten Ihsahn, les Herbjørnsrud tekstar av Tor Ulven, og på «Short stories» av Spellemann-vinnaren Anne Hytta, er tekstane til Herbjørnsrud mellom dei viktige inspirasjonskjeldene.

Litterær rikdom, dobbeltgjengarmotiv og psykologi

Hans Herbjørnsrud, 2017.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Novellene til Herbjørnsrud er rike og varierte, og dei lèt seg ikkje fange i enkle vendingar. Han bruker fleire undersjangrar og utnyttar såleis breidda i novelleforma, til dømes ved å skrive brev-noveller, samtale-noveller og reine monologar. Han knyter opp til ulike tradisjonar som den psykologiske novella, bygdelivsskildring og modernisme. Han er vorte kalla hyperrealist, men det finst mange fantastiske innslag i tekstane, til dømes lån frå segn, myter og eventyr, og glidande overgangar mellom draum og røyndom. Sjølv sa han at han var oppteken av «flimmeret rundt realismen». Novellene rommar òg svært mange referansar til andre tekstar (intertekstualitet).

Sjølv om Herbjørnsrud skreiv nær på eige liv – det indre livet så vel som livet på garden – er tekstane prega av både fantasirikdom og interesse for store litterære tema, mellom anna om sjølvet, det umedvetne, om stadstilknyting, om historia og om grensene mellom dikting og røyndom.

Dobbeltgjengarmotivet er ein gjengangar i novellene. Fordoblinga av forteljaren eller hovudpersonen opnar ofte opp for ein identitetsproblematikk, som forfattaren utforskar frå ulike vinklar. Til dømes gjer han det ved å bruke sjølvbiografiske element i diktinga, og ved å leike med forfattaren og lesaren sine gjevne roller i den litterære teksten. Vi finn òg ei sterk interesse for psykologi hos Herbjørnsrud, og ikkje sjeldan synast personane å vere sine eigne verste fiendar. Novellene kan vere psykologisk og tematisk mørke, men i form og språk gjer Herbjørnsrud dette alvoret livleg og engasjerande.

Språkleg mangfald og historisk medvit

Sjølv omtala Herbjørnsrud fleire gonger novellene sine som «fiksjonaliserte sjølvbiografiar». Alf van der Hagen har på si side kalla stilen hans «bygdenorsk magisk realisme». Augeopnande språklege bilete og uventa fantastiske element tvingar seg fram, og metaforar og tankesprang blir fluktruter frå ein i utgangspunktet ganske streng realisme. Herbjørnsrud skriv personleg, sjølvbiografisk og litterært sjølvmedvite, men novellene hans er i høgste grad òg historisk og moralsk medvitne. Som litteraturkritikaren Kaja Schjerven Mollerin skriv i boka si om forfattarskapen: «Det ville ikke være en overdrivelse å hevde at det er Europa, og ikke det indre Østlandet, som er Herbjørnsruds viktigste kontekst.»

Herbjørnsrud bruker både bokmål, nynorsk og dialekt i novellene sine, der han blandar forteljestilar så vel som språkstilar. Det er ein sjeldsynt språkleg rikdom i uttrykksmåtane og ordtilfanget hans, og han liknar få andre forfattarar. I Noreg er likevel Aksel Sandemose, Johan Borgen og Tarjei Vesaas tydelege førebilete, og internasjonalt er den argentinske forfattaren Jorge Luis Borges òg ei tydeleg kjelde til inspirasjon, saman med William Shakespeare.

Sjølv er Herbjørnsrud blitt stildannar for ei eiga retning i norsk novellekunst. Han er til inspirasjon for forfattarar som ikkje søkjer mot til dømes Kjell Askildsen sin knappe og presise ordkunst, men heller mot ein meir ordrik og svulmande fantasifull kunst.

Anna litterær verksemd

Hrbjørnsurd har skrive fleire essay om Tarjei Vesaas, Johan Borgen, Sigrid Undset, Kjell Heggelund, Sigmund Freud, Artur Lundkvist og Lars Gyllensten som har stått på trykk i ulike antologiar og tidsskrift.

Herbjørnsruddagene

«Herbjørnsruddagene. Noveller på Notodden» var ein årleg litteraturfestival som fekk sin oppstart i 2013 og vart avslutta i 2018. Herbjørnsrud tok initiativet til festivalen, som gjennom seminar, foredrag og intervju presenterte forfattarskapen til mellom andre Alice Munro, Kjell Askildsen, Laila Stien, Tor Ulven, Frode Grytten, Jon Fosse og Sumaya Jirde Ali.

Prisar

Portrett av Hans Herbjørnsrud. Målarstykket Mentorens rite (2015) av Tor-Arne Moen
Portrett av Hans Herbjørnsrud. Målarstykket Mentorens rite (2015) av Tor-Arne Moen.
Portrett av Hans Herbjørnsrud. Målarstykket Mentorens rite (2015) av Tor-Arne Moen

Portrett

I 2015 måla kunstnaren Tor-Arne Moen eit storslått portrett av Herbjørnsrud, med tittelen «Mentorens rite». Målarstykket, som fyller 2 x 3,5 m, vart kjøpt inn av Notodden kommune i 2017 og heng no på biblioteket i Bok & Blueshuset. I portrettet nyttar Moen motiv frå to av novellene til Herbjørnsrud, På Gamletun i Europa og Vi vet så mye.

Utgivingar

  • Vitner (Noveller, Gyldendal, 1979)
  • Vannbæreren (Noveller, Gyldendal, 1984)
  • Han (Noveller, Gyldendal, 1987)
  • Eks og Sett (Noveller, Gyldendal, 1992)
  • Blinddøra (Noveller, Gyldendal, 1997)
  • Vitner. Vannbæreren. Han (Noveller, Gyldendal, 1988). Samla utgåve av dei tre fyrste bøkene.
  • Vi vet så mye (Noveller, Gyldendal, 2001)
  • Samlede noveller (Gyldendal, 2003)
  • Brønnene (Noveller, Gyldendal, 2006)
  • Her kan alt skje. Noveller i utvalg (Gyldendal, 2013)

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frobenius, Nikolaj m.fl.: «’Jeg vil leve i verden som om jeg ikke levde i verden’: Hans Herbjørnsrud intervjuet [...]» i Vinduet 52, nr. 1 (1998), 40-49
  • Hagen, Alf van der: Dialoger, bind 2: Åtte forfattersamtaler, 1996, 40-75
  • Helland, Frode: «Hans Herbjørnsruds novellesamling Blinddøra» i NLÅ 1999, 134-49
  • Holm, A.: «Vannbærerens utydelige ansikt – om en novelle av Hans Herbjørnsrud», i Edda nr. 3/1995, s. 226–336
  • Mollerin, Kaja Schjerven: Seks fot under. Et essay om Hans Herbjørnsruds forfatterskap. Oslo 2011
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998
  • Holm, Marit m. fl.: Hans Herbjørnsruds novellekunst: Iscenesettelse av jeg’et. Realisme og mystikk. Telemark trykk, 2007. Boka er eit kompendium frå Herbjørnsrud-seminaret i 2005
  • Tenningen, Sigurd: «Hallusinatoriske bekjennelser/Hans Herbjørnsrud» i Vegetasjonens triumf, Gyldendal 2015, 72-81

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg