Etter frigjøringen hadde Sunde kontakt med flere diplomater ved den sovjetiske ambassaden, hvorav flere representanter for sovjetisk etterretning. Norske justismyndigheter var også kjent med Sundes forbindelser til sovjetiske hemmelige tjenester under krigen, og Sundes henvendelse i mars 1949 til sjefen for Politiets overvåkingstjeneste (POT), Asbjørn Bryhn, bidro neppe til å redusere myndighetens oppfatninger av Sunde som en trussel mot rikets sikkerhet. I flere år drev POT en intens spaningsvirksomhet mot Sunde, men det var først på nyåret i 1954 at Bryhn fikk klarsignal fra riksadvokaten og justisministeren til å foreta pågripelse.
Sunde ble arrestert 29. januar 1954 sammen med sin medhjelper, sersjanten Erling Nordby, og siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Foruten overlevering av hemmeligstemplede dokumenter om den militære beredskapen i Oslo, inneholdt tiltalen mot Sunde også anklager om verving av andre nordmenn til ulovlig etterretningsvirksomhet og dokumentforfalskning med henblikk på produksjon av falske identitetspapirer. I dommen fra Eidsivating lagmannsrett, som forelå 3. juli 1954, ble Sunde kjent skyldig etter tiltalen og idømt en fengselsstraff på åtte år som også ble stående etter påfølgende ankebehandling i Høyesterett.
Selv om Sunde i etterkrigstiden hadde forbindelser med sovjetiske privatpersoner og hjalp tjenestemenn i Oslo med ulike problemer, har det i ettertid vist seg at han for egen del brukte sine kontakter som ledd i forberedelse av en ny sabotasjeorganisasjon i tilfelle krig mellom USA og Sovjetunionen, hvor han antok at Norge ville bli okkupert av USA. Men han var ingen ukritisk sovjettilhenger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.