ansiennitet

Betydningen av ansiennitet for arbeidstakerens lønn avhenger av det som er fastsatt i de enkelte tariffavtaler, samt av praksis. For statens vedkommende er dette regulert i hovedtariffavtalen, som blant annet har bestemmelser om godskriving av tidligere offentlig og privat tjeneste, om tilleggsansiennitet, om godskriving av militærtjeneste og om godskriving av omsorgsarbeid i hjemmet. Hovedtariffavtalen angir også hvilke permisjoner som ikke avbryter ansienniteten.

Lønnsansiennitet er et tariffrettslig begrep som angir den ansiennitet som brukes ved fastsettelsen av den enkeltes lønn i staten og kommunene. Mens ordet ansiennitet omfatter bare den tiden vedkommende har arbeidet i stat eller kommune, omfatter begrepet lønnsansiennitet også annen yrkeserfaring, utdanning og realkompetanse. Hva som skal regnes med, går fram av tariffavtalene.

Dersom ikke annet er bestemt, beholdes ansienniteten ved direkte overgang fra en stilling til en annen i det statlige tariffområdet, og også ved overgang fra deltidsstilling til heltidsstilling eller omvendt.

Det følger av rettspraksis at arbeidsgiver, uansett sektor, må ta hensyn til arbeidstakere som har lang ansiennitet i virksomheten når det gjelder oppsigelse på grunn av driftsinnskrenkninger mm. og når det gjelder fortrinnsrett til ny ansettelse. Ansiennitet er imidlertid langt fra det eneste moment det skal legges vekt på i slike situasjoner. Blant annet teller også bedriftens behov og den enkeltes kvalifikasjoner sterkt. Det må derfor foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. I enkelte tariffavtaler er det fastsatt at ansienniteten under ellers like vilkår skal legges til grunn, både når det gjelder oppsigelser og permitteringer, men dette er ikke noen hovedregel ellers i arbeidslivet.

• arbeidsrett