hovedavtale

Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom daværende Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening.

Hovedavtalen av 1935 ble avløst av ny hovedavtale av 1947. Deretter er avtalen stadig blitt avløst av nye. Fra 1970-årene har det vanligvis skjedd hvert fjerde år.

De forhold som reguleres av hovedavtalens regler er i dette tidsrommet blitt betydelig utvidet. Særlig viktig er utvidelsen som fant sted i 1966, da samarbeidsavtalen (hovedavtalens del B) ble innarbeidet. De siste årene har det kun blitt gjort små endringer i forbindelse med forhandlingene om ny avtale.

Hovedavtalen er inndelt i tre deler:

Del A omhandler:

• Partsforhold, virkeområde og varighet
• Organisasjonsrett, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmål
• Konflikter og krav om ny tariffavtale
• Særavtaler
• Bestemmelser om tillitsvalgte og bedriftens representanter
• Vernearbeid og verne- og helsepersonale
• Permittering
• Individuelle forhold og individuelle ansettelsesforhold
• Informasjon, samarbeid og medbestemmelse
• Månedlig utlønning og trekk av fagforeningskontingent

Del B Samarbeidsavtalen gjelder som utgangspunkt kun for industri- og håndverksbedrifter og har bestemmelser om:

• Bedriftsutvalg
• Felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg
• Avdelingsutvalg
• Konsern
• Informasjonsmøter og bedriftskonferanser
• Kompetanseutvikling
• Organisasjonenes ansvar for oppfølging av samarbeidsavtalen
• Organisasjonenes fellestiltak

I del C er det samlet en rekke tilleggsavtaler om ulike temaer som bedriftsutvikling, likestilling, kontrolltiltak med mer.

Det avtalemønster som er utviklet mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet, LO og NHO, med hovedavtale, overenskomster og særavtaler, er i betydelig grad lagt til grunn også på andre private tariffområder og mellom andre tariffparter.

Det finnes hovedavtaler også innen kommunal og fylkeskommunal sektor. Det er opprettet en hovedavtale mellom kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS og arbeidstakernes organisasjoner. Nåværende hovedavtale gjelder for perioden 1. januar 2022 til 31. desember 2023.

Hovedavtalen regulerer blant annet forhandlingsordningen (del A) og medbestemmelse samt arbeidsgiver og tillitsvalgtes rettigheter og plikter (del B og C). I tillegg er det opprettet en hovedavtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og Oslo kommune, som er eget tariffområde.

Det fins også en hovedavtale i staten, opprettet mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger.

Hovedavtalen i staten ble første gang inngått i 1980. I desember 2022 ble partene i staten enige om en ny hovedavtalen. Den nye avtalen gjelder fra 1. januar 2023 til 31. desember 2025. Avtalen er inngått mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne. Den inneholder regler om medbestemmelse (del 1) og om partenes rettigheter og plikter (del 2), regler som supplerer tjenestetvistloven, herunder om forhandlinger om hovedtariffavtale og om sympatiaksjoner (del 3) og om løsning av tolkningstvister og varighet (del 4).

• tariffavtale
• fagforening
• arbeidsgiverforening
• lønn

• Hovedavtalen av 1935 – Arbark