Hovedtariffavtale er en landsomfattende tariffavtale som i offentlig sektor blir inngått sentralt med de ansattes organisasjoner. Det fins hovedtariffavtaler innenfor tre tariffområder: staten, Oslo kommune og KS-området (som omfatter kommunal sektor utenom Oslo). Hovedtariffavtalene kan til en viss grad sammenlignes med landsomfattende overenskomster i den private del av arbeidslivet. En viktig forskjell er imidlertid at mens hovedtariffavtalene gjelder alle forbund på arbeidstakersiden, er de landsomfattende overenskomstene i privat sektor forbundsvise.
For statlig sektor defineres hovedtariffavtale i tjenestetvistloven av 18. juli 1958 § 11 som en skriftlig avtale mellom staten på den ene siden og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen arbeidstakerorganisasjon på den andre siden. Det fins ingen andre definisjoner av hovedtariffavtale i lovverket. I staten inngås hovedtariffavtalen mellom staten og hovedsammenslutningene (LO-stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Unio og Akademikerne). I kommunal sektor fungerer hovedorganisasjonene som forhandlingssammenslutninger, mens det er de enkelte forbundene som blir parter i hovedtariffavtalen.
Bestemmelser om lønn har en sentral plass i hovedtariffavtalene både i statlig og kommunal sektor. Hovedtariffavtalene med vedlegg inneholder ellers blant annet bestemmelser om arbeidstid, permisjon og ferie, samt retningslinjer for forhandlinger og regler for innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak.
En hovedtariffavtale inngås vanligvis for to år ad gangen. Gjeldende hovedtariffavtaler både i staten og KS-området utløper 30. april 2018.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.