Arkivsaken er betegnelsen på uoverensstemmelsen mellom Danmark og Norge angående arkiver fra unionstiden. Etter unionsdelingen i 1814 stiltes det krav fra Norge på utlevering av arkiv gjeldene Norge som var blitt skapt i den felles sentraladministrasjonen i København. Å få et politisk oppgjør og dele arkivene ble en tidkrevende prosess, og saken fikk sin løsning først i 1991 gjennom en avtale mellom landene.

Før foreningen med Danmark hadde de norske kongene arkiver dels på kongsgården i Bergen, og dels på Akershus og hos kansleren ved Mariakirken i Oslo. Etter at Norge ble forent med Danmark, ble de viktigste norske arkiver ført til København. I den felles sentraladministrasjonen ble det etter hvert skapt store mengder arkiver som gjaldt Norge. Ifølge Kiel-traktaten i 1814 skulle Danmark ved unionsoppløsningen utlevere alle arkiver og andre offentlige og private dokumenter som vedkom Norge, men kun sporadiske utleveringer skjedde under 1800-tallet.

I mellomkrigstiden vekket saken på nytt sterkt engasjement blant norske politikere, som ville ha et nasjonalt oppgjør med Danmark. I 1937 lyktes det å få utlevert en betydelig del av de norske arkiver som ennå fantes i Danmark, blant annet den Arnamagnæanske samling (islandske og norske håndskrifter fra middelalderen) av brev og jordebøker. Det var imidlertid fremdeles igjen en rekke arkivsaker i Danmark som Norge hadde reist krav om, og det tok mer enn femti år før saken ble avklart. Én årsak var at visse norske ønsker ikke var forenlige med moderne arkivfaglige prinsipper. De norske krav bygde på den oppfatning at Norge også i unionstiden var en egen stat, og at følgelig alle dokumenter som vedkom norske regjeringshandlinger, rettelig burde tilkomme det norske riket i det øyeblikk unionen ble oppløst. Fra dansk side ble det hevdet at de to riker i unionstiden utgjorde én stat, og at det var rimelig at regjeringsprotokoller og andre arkivsaker ble oppbevart sammen, hvilket var i tråd med de arkivfaglige prinsipper som var blitt etablert siden slutten av 1800-tallet. En annen årsak til at prosessen ble langvarig, var at Danmark samtidig forsøkte å finne en løsning på islandske krav på utlevering av håndskrifter fra Danmark.

Arkivsaken fant sin endelige løsning i en avtale undertegnet av Danmarks og Norges kulturministre i 1991. I følge dette ble statsdokumenter fra tiden fra 1380 til 1660 overført til det norske riksarkivet, mens protokoller som Danmark ikke kan oppgi eiendomsretten til, er plassert i en egen avdeling i Riksarkivet, Det danske magasin.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nakken, A. (2006). Å holde på sitt. Det dansk-norske arkivspørsmålet i mellomkrigstiden. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Nakken, A. (2017). Å dele broderlig. Det dansk-norske arkivspørsmålet 1945–2000. Oslo: Riksarkivaren

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg