indre farvann

Indre farvann i havretten omfatter den indre del av territorialfarvannet. Det omfatter hav-områdene innenfor grunnlinjene, som fjorder, bukter, sund og havner.

Indre farvann som sjøterritoriet helt undergitt kyststatens suverenitet slik som landterritoriet. I motsetning til sjøterritoriet, har ikke utenlandske flaggede fartøy ferdselsrettigheter i indre farvann. Det er heller ingen rett for fartøyene å anløpe havner i andre stater, med mindre det følger av avtaler eller i visse nødsituasjoner.

Utenlandske fartøy som befinner seg frivillig i havn, er underlagt suvereniteten til havnestaten. I praksis har det ikke vært vanlig at det det gripes inn overfor fremmede skip så lenge det ikke foretas handlinger som forstyrrer ro og orden i havnen.

Det har utviklet seg en internasjonal praksis hvor havnestater bidrar til å sikre sjødyktige fartøy og kontroll med fiske på det åpne hav. De foretar kontroller av fartøy som anløper deres havner for å undersøke om fartøyene oppfyller regelverk og standarder fastsatt av IMO (skipsdyktighet) og om fartøyet har kvoter i fiske på det åpne hav og har fulgt andre reguleringer. Fartøy som ikke er skipsdyktige kan nektes å forlate havn før mangler er utbedret, mens fiskefartøy som ikke har fulgt reguleringene for fiske på det åpne hav, kan nektes å anløpe havn eller å få utøvd tjenester under et opphold i havn.