Forurensning

Forurensning. Langtransportert luftforurensning fra storindustrien i Europa var særlig frem til slutten av 1980-årene en viktig kilde til forurensning av norsk natur. Bildet viser tyske industrianlegg i Essen i Ruhrområdet. Pipene er blitt bygd høyere, slik at røyken føres bort fra selve produksjonsområdet og transporteres til andre områder.

Av /KF-arkiv ※.
Forurensning

Forurensning. Skogdød i en granskog i Harz i Tyskland. Årsaken til slik skogdød antas å være sur nedbør og forurenset luft.

Av /KF-arkiv ※.
Forurensning (oljesøl i Aserbajdsjan)

Forurensning. Olje er en kilde til betydelig forurensning både i vann og på land. – Til venstre: Sikkerheten rundt petroleumsutvinning og -transport er kanskje spesielt svak i den tidligere østblokken og Sovjetunionen. Bildet er fra Aserbajdsjan, og viser oljesøl i Kaspiske hav.

Forurensning (sjøfugl tilgriset av olje)

Et tilbakevendende fotomotiv ved oljeutslipp fra skip – en tilgriset sjøfugl, med små sjanser til å overleve.

Forurensning

Forurensning. Arealforurensning: En søppelplass i Sarpsborg. Måkene representerer også en fare for bakteriesmitte.

Av /NTB Scanpix ※.

Forurensning er spredning av stoffer til luft, vann eller jord som fører til ulempe eller skade på helse eller trivsel for mennesker, dyr og planter, eller skade på dødt materiale. Begrepet forurensning omfatter også plagsom støy, lys, rystelser, nedfall som gir radioaktiv stråling og utslipp av oppvarmet vann (kjølevann).

Spredning av stoffer forårsaket av naturen selv, for eksempel ved vulkanutbrudd eller naturlig forhøyede bakgrunnsnivåer av tungmetaller (geokjemi fra berggrunn og løsmasser) regnes ikke som forurensning.

I Norge er det forurensningsloven som skal verne miljøet og naturen mot forurensning. Se også natur- og miljøvern.

Virkninger av forurensning

Forurensning
En stille død på norskekysten
Forurensning
Lisens: CC BY SA 3.0

Forståelsen av årsakene til forurensning og hvilke konsekvenser det kan få har økt betydelig siden slutten av 1900-tallet. Ved begynnelsen av 1980-årene var for eksempel virkningen av klimagasser som karbondioksid og metan (drivhuseffekten) på Jordens klima ikke godt nok dokumentert til å gi et godt grunnlag for politisk handling. På begynnelsen av 1990-årene ble det satt internasjonale mål for reduksjon av klimagassene. Siden 1970-tallet er det vedtatt en lang rekke internasjonale avtaler om reduksjoner eller utfasing av forurensende stoffer.

En del forurensningsvirkninger er klare, og årsaken er lett å fastslå. Noen eksempler på dette er sviskader på barskog rundt eldre norske aluminiumverk, oljesøl på grunn av tankskipshavari, feriegjester som smittes av gulsott gjennom en kloakkinfisert brønn, sterk algevekst i en innsjø som tilføres næringssalter (fosforforbindelser) fra omkringliggende jordbruk, og fiskedød forårsaket av sur nedbør.

Imidlertid er ofte både årsak og virkning vanskelig å beskrive, og faste vitenskapelige holdepunkter mangler. Til dels må man basere seg på antagelser om virkninger som kan vise seg i fremtiden hvis utviklingen fortsetter. Særlig gjelder dette miljøgifter, kjemiske stoffer som kan gi skadelige effekter selv ved lave konsentrasjoner. Nye stoffer som vi ikke kjenner de langsiktige virkninger av, eller hvordan de virker sammen med andre stoffer, tilføres stadig. Tester gir kortidsvirkninger, men kun indikasjoner på langtidseffekter.

Forurensningsvirkningene er knyttet til det forurensede stoffets egenskaper og konsentrasjonen i miljøet. Forurensning inndeles og behandles vanligvis etter hvilken ressurs som påvirkes (vann, luft eller landarealer).

Stoffer

Blant de forurensende stoffene får spesielt organiske mikroforurensninger mye oppmerksomhet. Disse nedbrytes ofte svært sakte og kan spres gjennom organismer i økosystemene. Skadevirkninger kan være drastiske, men det er større usikkerhet knyttet til mulige langtidsvirkninger. For eksempel har mange typer organiske mikroforurensninger vist seg å ha kreftfremkallende egenskaper. Særlig kjent er halogenerte forbindelser, som DDT (diklordifenyltrikloretan) og PCB (polyklorerte bifenyler), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), dioksiner og tinnorganiske forbindelser.

Stoffer som er kjent eller mistenkt for å ha negative effekter på reproduksjonsevnen hos mennesker og dyr, «hormonhermere», har fått stor oppmerksomhet siden 1990-årene. Disse kan gi østrogenforstyrrelser uten å ha samme kjemiske struktur som østrogenmolekylene.

Konsentrasjoner

Konsentrasjonen av stoffene er avgjørende for forurensningsnivået. For eksempel er mange tungmetaller som vanligvis regnes som gifter, helt nødvendige for organismer i svært små mengder, mens viktige næringsstoffer som fosfor- og nitrogenforbindelser i for store mengder fullstendig kan ødelegge balansen i et økologisk system i vann.

Konsentrasjonen i miljøet bestemmes i hovedsak av tilført forurensningsmengde og mottagersystemets (resipientens) kapasitet for fortynning. Et bestemt giftutslipp kan være katastrofalt for fisken i en liten elv, men være av minimal betydning sluppet ut i åpent kystfarvann. Røyk fra et aluminiumverk kan forårsake betydelige ulemper i en trang fjordarm med dårlig luftutveksling, men ha mindre effekt hvis verket ligger i åpent lende ute ved kysten.

Sekundært bestemmes konsentrasjonene av de fysisk-kjemiske og biokjemiske prosessene etter utslipp (adsorpsjon, utfelling, kjemisk omdanning, biologisk omsetning med mer). For endel av de naturlige miljøgiftene (tungmetaller), er det også viktig å vurdere bidraget fra naturlige kilder (geokjemiske bakgrunnsnivåer).

Spredning

Utbredelsen av forurensning varierer sterkt. Forurensning av mindre vassdrag og av luftrom over byer og industristeder kan ha begrenset omfang. Forurensninger kan imidlertid transporteres over lange avstander i store vassdrag, og med hav- og luftstrømmer. Et eksempel er transporten av luftforurensninger, i hovedsak svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx), fra kontinentet og de britiske øyer til sørlige Skandinavia. Radioaktivt støv og enkelte tungt nedbrytbare organiske mikroforurensninger spres over hele Jorden. Etter kjernekraftverkulykken i Tsjernobyl i nåværende Ukraina i april 1986 fikk man betydelig nedfall av radioaktive stoffer, blant annet i Norge.

De fleste forurensninger tilføres miljøet mer eller mindre kontinuerlig (kloakkvann, avgasser fra industriproduksjon, gasser fra forbrenning av fossilt materiale). Noen av de største forurensningsskadene kan imidlertid skyldes akutt forurensning, knyttet til ulykker (som oljeutslipp ved tankskipshavari eller ukontrollert utblåsning (blow out) ved oljeproduksjon, lekkasje fra kjemikalietanker til vassdrag med mer). Ulykker ved kjernekraftverk representerer en særlig alvorlig fare.

Virkning på miljøet

Fuglereir bygget av søppel
Måkereir fra norskekysten, bygget av søppel.
Fuglereir bygget av søppel
Lisens: CC BY SA 3.0

Forurensninger påvirker miljøets fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. Særlig sentrale er de biologiske virkningene. Et samfunn av organismer som tilføres forurensninger, vil reagere først og fremst ved at sammensetningen av arter og relativ forekomst mellom artene endrer seg (se populasjonsbiologi). Artene som er mest følsomme for det gjeldende stoffet kan bli utkonkurrert eller sterkt redusert i konkurransen med andre arter. Typisk for mange forurensningsbelastede miljøer er at de domineres helt av én eller få motstandsdyktige arter. Et økologisk system i et forurenset miljø er vanligvis også mer ustabilt enn i et tilsvarende upåvirket miljø.

Typer forurensning

Forurensning deles ofte inn etter ressursen som blir påvirket, men grensene er ikke skarpe. Forurensning av landarealer medfører ofte vannforurensninger (sigevann fra avfallsdeponier), og utslipp til luft kan forårsake problemer i vann (sur nedbør). Ved tiltak føres ofte forurensninger fra én ressurs til en annen. Vasking av gasser fører forurensninger over fra luft til vann. Forbrenning av avfall/kloakkslam kan overføre et areal-/vannforurensningsproblem til luftforurensning.

Vannforurensning

Tålegrense for sur nedbør i ferskvann
I Norge er ferskvann det økosystemet som er mest sårbart for forsuring fra luftbåren sur nedbør. Kartet viser tålegrensene for vannforsuring i forhold til skader på ørretbestander i ulike deler av Norge, for 1978-1982. Omfattende kalking av vassdrag i Sør-Norge sammen med redusert mengde utslipp på kontinentet oppnådd gjennom internasjonalt miljøsamarbeid, har redusert skadene.

Vannforurensning kommer ofte i konflikt med andre brukerinteresser som drikkevannsforsyning, fiske, friluftsliv og naturvern. Forurensningskilder er husholdninger, industriproduksjon, landbruk, energiproduksjon, transportmidler og fast avfall.

Eksempler på klare og identifiserbare virkninger er luktplager, skjemmet utseende, tilslamming, gjengroing av bekker og mindre innsjøer, sterk algevekst og misfarging av vannet i innsjøer og fjorder, giftvirkninger på fisk og andre organismer, forekomst av mikroplast i havet, tilgrising av strender ved oljeutslipp og sykdomstilfeller ved smitteoverføring gjennom infisert drikkevann.

Luftforurensning

Luftforurensning skyldes oftest utslipp fra industri, transportmidler, forbrenning av kull, olje og avfall. Forurensningene forekommer som faste partikler, dråper, gasser og kombinasjoner av disse. Luftforurensninger virker på menneskers helse, og kan gjøre betydelig skade på dyr, planter og materialer. Rent trivselsmessige faktorer som utslipp av røyk, sot og vond lukt må også nevnes.

Globalt påvirker luftforurensning Jordens klima og ozonlaget ved tilførsel av henholdsvis klimagasser og KFK-gasser. Lysforurensning har også fått økende oppmerksomhet de senere årene.

Arealforurensning

Arealforurensning skyldes primært henlegging av avfall som søppel, bilvrak, industriavfall, jord- og skogbruksavfall (halm, gjødsel, bark). Særlige problemer er knyttet til oljeavfall, løsemidler, rester av plantevernmidler, PCB-avfall med mer. Foruten skjemmet utseende og lukt kan avfallsdeponier svært ofte føre til vannforurensninger, da vann som siger ut fra deponier, ofte er sterkt forurenset.

Typer tiltak

Tiltak mot forurensninger skjer ved rettslige, administrative, økonomiske og tekniske virkemidler.

«Føre-var-prinsippet», som ble etablert av FN etter fremleggelsen av Brundtland-rapporten i 1980-årene, forutsetter tiltak selv når det er usikkerhet om virkningene – når virkningene antas å være irreversible.

Rettslige tiltak

Rettslige tiltak kan være lovgivning, for eksempel den norske forurensningsloven (av 1981, med senere endringer), med blant annet påbud om rensing og forbud mot miljøfarlige stoffer. Forurensingsloven gir også miljømyndighetene sektoransvaret for å regulere forurensende aktiviteter. Dette skjer gjennom krav som følger av konsesjonstillatelser (blant annet for kjemisk industri). Det forutsettes som regel tilstrekkelig overvåking og bruk av beste teknikker (også kalt BAT, fra engelsk Best Available Technology) for å redusere forurensing av ytre miljø.

Administrative tiltak

Eksempler på administrative tiltak i Norge er styrking av miljøkompetansen i kommunene og offentlig virksomhet, innføring av konsekvensutredningsbestemmelser i plan- og bygningsloven, innføring av miljørevisjon i bedrifter, eller offentlige holdningskampanjer.

Økonomiske tiltak

Økonomiske tiltak kan være avgifter på forurensende produkter eller utslipp av disse (for eksempel CO 2 -avgift) og krav om at forurenser skal betale (forurenser-betaler-prinsippet), blant annet i forbindelse med kommunenes avfallshåndtering. En vridning av skattesystemet slik at det oppmuntrer til miljøvennlig atferd, såkalt grønn skatt, er ikke satt i system.

Tekniske tiltak

Tradisjonelt har tekniske tiltak vært det viktigste, og da spesielt rensetekniske løsninger (end-of-pipe). I senere tid har i større grad forebyggende arbeid blitt tillagt vekt; det å hindre at forurensning oppstår eller å begrense størrelsen på forurensningen.

Såkalte livsløpsanalyser eller «vugge-til-grav»-analyser tas i bruk for å analysere et produkts forurensningspotensial fra uttak av råstoff gjennom foredling, produksjon, distribusjon, bruk og avfallshåndtering. Selv om vi for mange produkttyper gjennom såkalt «ren teknologi» er kommet svært langt i å produsere med et minimum av forurensning, oppstår nesten alltid restforurensninger. Disse behandles gjennom en renseprosess, avløps- eller luftrensing, før det rensede vannet eller luften spres på en slik måte at konsentrasjonene i miljøet blir minst mulig. Det som fjernes i renseprosessen (slammet), må behandles og lagres slik at det gjør minst mulig skade på helse og miljø.

Noen eksempler på spredning for å minske konsentrasjonene i miljøet er høye skorsteiner for å redusere bakkekonsentrasjoner, og utslippsledninger hvor avløpsvannet etter rensing føres ut i et kystområde med god vannutskiftning, der forurensningene spres med strømmer over et stort område.

Tiltak etter type forurensning

Aktuelle tiltak er avhengig av stofftype, kildetype, tilgjengelig teknologi og økonomi.

Tiltak mot utslipp til vann

Utslipp til vann fra husholdninger begrenses primært ved rensing, selv om også tiltak som lavt fosfatinnhold i vaskemidler, alternativer til vannklosett (biologiske klosetter) har en viss betydning.

Tiltak mot vannforurensninger i industrien omfatter vel så mye prosessendringer og interne tiltak, som rensing. Aktuelle tiltak i landbruket er oppsamling og spredning på landarealer av pressaft fra surfôrsiloer, bygging av tette gjødsellagre, forbud mot spredning av gjødsel på frossen mark og andre driftsendringer.

Vannforurensninger kan også begrenses ved riktig lokalisering og planlegging av avfallsdeponier, eventuelt ved rensing av sigevann. Innen naturforvaltning har det over mange år pågått betydelig kalking av vassdrag særlig i Sørvest-Norge og Sør-Sverige, for å motvirke fiskedød som følge av sur nedbør fra kontinentet.

Tiltak mot utslipp til luft

Utslipp til luft kan begrenses ved bruk av svovelfattig olje, bensin med lavt blyinnhold med mer. Rensing er imidlertid dominerende.

Tiltak mot arealforurensning

Tiltak mot arealforurensning kan være sortering, gjenvinning og ombruk av avfall, kalking mot sur nedbør, innsamlings- og behandlingssentraler (for eksempel for bilvrak og problemavfall). Avfall kan behandles ved kompostering, nedbrytning i fylling, ved avgiftning med mer.

Forsøpling av naturområder kan bekjempes ved holdningskampanjer og søppelryddekampanjer.

Historisk utvikling

Forurensning oppstod i forbindelse med vannbehovet og nødvendigheten av å bli kvitt avfall da befolkningen begynte å konsentrere seg i byer. Romerne dumpet avfall, kadavre, til og med lik, i åpne grøfter utenfor Roma, noe som historikerne mener bidro til de store epidemiene av tyfus, kolera og malaria som stadig hjemsøkte byen. Mange mener langsom blyforgiftning av Romas borgerelite på grunn av vannledninger av bly kan ha bidratt til Romerrikets fall.

Med den industrielle revolusjon og den eksplosive veksten i byenes størrelse (se urbanisering) oppsto ekstreme forurensningssituasjoner av mer moderne karakter. Ukontrollerte utslipp av partikler, svoveldioksid (SO2) og karbonmonoksid (CO) bidro til blant annet bronkitt og lungebetennelse. Forurensningen gjorde at sykdoms- og dødsprosenten både hos barn og voksne i Storbritannia på 1800-tallet var betydelig høyere i byer og tettbygde strøk enn på landsbygda.

Utbygging av avløpsledninger tok til på 1800-tallet og bedret de tidligere dårlige sanitærforholdene i byene da søppel og toalettavfall ble dumpet i gatene. Problemene ble imidlertid forskjøvet ved at store mengder urenset kloakk ble ført ut i elver og innsjøer. Lukten fra Themsen i slutten av 1850-årene skal ha vært svært plagsom i London. I Chicagos Sanitary and Ship Canal dannet det seg så tykke skum- og fettlag at folk kunne gå på dem.

Forurensede drikkevannskilder medførte hyppige epidemier av kolera og tyfoidfeber. Manglende kunnskap om faren for massiv spredning av sykdommer gjennom drikkevann hadde katastrofale følger. I 1854 oppsto et kolerautbrudd i bydelen Soho i London som tok livet av mer enn 500 mennesker. Dr. John Snow (1813–1858) kunne slå fast at alle ble smittet fra én og samme brønn. Epidemien ble stoppet ved å skifte ut pumpen som var infisert av kolerabakterier. Koleraepidemien i Kristiania i 1888 skyldtes infisert drikkevann fra Akerselva.

I industrialiserte deler av verden har forurensningssituasjonene endret karakter. De mest akutte medisinske virkningene er riktignok dempet, men både antall og mengde av stoffer som tilføres miljøet, har økt kraftig. Nye produkter, industriprosesser og endrede driftsformer i landbruket har introdusert tusenvis av nye kjemikalier i miljøet. Forurensningene har spredt seg over større områder, og problemene er blitt langt mer komplekse.

I Norge var det i mindre grad store byer med alvorlige forurensningsspørsmål. Utbyggingen av energikrevende industri etter andre verdenskrig førte til at flere tettsteder ble plaget med luftforurensning. Dette førte til opprettelsen av Røykskaderådet i 1961. Rådet var forløperen til Statens forurensningstilsyn (opprettet i 1974); fra 2013 Miljødirektoratet.

I nyere tid har fokuset innen forurensing økt til også å omfatte marin forsøpling (blant annet mikroplast) og lysforurensning (primært fra byer og tettsteder), såvel som forbud mot røyking på offentlige steder (røykeloven). Norge var et foregangsland med innføringen av røykeloven for å beskytte befolkningen mot skadelig passiv røyking.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Kjell Arne Norum

Hei! Jeg har lest artikkelen om forurensning, og mener at artikkelen mangler noe vesentlig når det gjelder virkningen av luftforurensning på menneskers liv og helse. Til sammen dør omkring sju millioner mennesker for tidlig av luftforurensning hvert år, i følge Verdens helseorganisasjon. Da regner de med 3,8 millioner mennesker som dør av innendørs forurensning, som først og fremst skyldes røyken fra matlaging og oppvarming i fattige hjem. Kvinner og barn er verst rammet av forurensningen innendørs, ettersom det er de som er mest inne. (Se faktaark på hjemmesiden til WHO: «Ambient (outdoor) air quality and health» fra 2. mai 2018 og «Household air pollution and health» fra 8. mai 2018.) Det medisinske tidsskriftet Lancet mener at tallet er enda høyere. De regner med hele ni millioner døde til sammen, og det mener de er et forsiktig anslag. (Rapporten fra Lancet kom gjennom The Lancet Commission on Pollution and Health, 2017.) Dette er voldsomme tall. Mange vil derfor mene at luftforurensning er det mest akutte miljøproblemet vi har, i den forstand at det pr. i dag skaper større lidelse og mer død for menneskene enn noe annet miljøproblem. La meg også ta med at det bare for Europa ble anslått i 2014 at 400 000 mennesker døde for tidlig hvert år på grunn av forurensning i luften. Langvarig påvirkning av svevestøv ble oppgitt som den viktigste grunnen. (Se rapporten «Air Quality in Europe 2014». Se også pressemelding fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) fra 18. nov. 2014, oppdatert 20. feb. 2017. ) Dessverre kommer ingenting av dette frem i artikkelen. Under «Luftforurensning» står det bare i denne artikkelen at «Luftforurensning virker på menneskers helse» og «Globalt påvirker luftforurensning Jordens klima og ozonlaget ved tilførsel av henholdsvis klimagasser og KFK-gasser». Jeg vil oppfordre dere til å løfte de globale følgene av luftforurensningen tydelig og sterkt frem i artikkelen. Vennlig hilsen Kjell Arne Norum Oslo

svarte Andreas Tjernshaugen

Mange takk for nyttig kommentar. Vi skal finne en fagperson som kan skrive inn opplysninger om helseskader og dødsfall grunnet luftforurensning internasjonalt, det er viktig informasjon vi gjerne vil ha inn i leksikonet. Når det gjelder uttrykket «globalt» brukes det gjerne i en helt bestemt betydning når det handler om klassifisering av typer av forurensning eller miljøproblemer. Klimagasser og ozonnedbrytende gasser er globale i sin virkning, det er i hovedsak ingen sammenheng mellom hvor på planeten de slippes ut og hvor skadene skjer. Helseskadelig luftforurensning er derimot lokal i sin virkning, skadevirkningene kommer mer eller mindre nært utslippene. Det er i den betydningen uttrykkene lokalt og globalt brukes i artikkelen, og da er altså helseskadene fra luftforurensning en lokal virkning av forurensning, selv om problemet forekommer verden over. Med vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg