Tannhelsetjenesteloven er en norsk lov som pålegger fylkeskommuner å ha tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjenester, i rimelig grad tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Det er fylkeskommunen som har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesteloven er den eneste helseloven hvor forebyggende tiltak prioriteres foran behandling.

Faktaboks

Fullt navn
lov om tannhelsetjenesten
Kortnavn
tannhelsetjenesteloven
Forkortelse
tannhl.
Også kjent som

tannhelseloven

Lovdata-ID
NL/lov/1983-06-03-54

Lovens formål er å fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Loven sikrer et gratis tannhelsetilbud til befolkningen fra 0 til 18 år, med unntak av tannregulering.

I tillegg til barn og ungdom, fra fødsel til og med det året de fyller 18 år, skal den offentlige tannhelsetjenesten gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon, grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (egenandel på 25 prosent av takstene) og andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg