Bjarkøyrett er i gammel norsk og nordisk rett de bestemmelsene som gjaldt i byer og på handelsplassene (kjøpsteder, markeder og fiskevær). Bjarkøyrettens lover handlet delvis om sjø- og handelsrett, mens andre deler var av lokalt, politimessig innhold. Utenfor de urbane områdene gjaldt landskapslovene og ikke Bjarkøyretten.
Bjarkøyrett
Bjarkøyrettens historie i Norge
Bjarkøyretten ble sannsynligvis nedtegnet allerede på 1100-tallet. Opprinnelig har den visstnok bare omfattet sjø- og handelsretten, men den ble senere utvidet ved at vesentlige deler av den øvrige retten som angikk kjøpstadsforhold ble tatt opp i den. Dette ser vi i Nidaros, der Bjarkøyretten for denne kjøpstaden i det vesentlige gjengir Frostatingsretten.
Kong Magnus Lagabøte (1263–1280) lot utarbeide en bylov, basert på Bjarkøyretten, i tilslutning til landsloven. Byloven ble vedtatt i Bergen i 1276. Deretter ble den, med stedlige endringer, vedtatt i landets øvrige byer.
Svensk Bjarkøyrett
I Sverige finnes en «Biærköæ-rætter» fra 1300-tallet som var i bruk i Lödöse i Västergötland, men som trolig også var beregnet på Stockholm. Den danner grunnlaget for Magnus Erikssons stadslag fra 1350-årene.
Etymologi
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Bjarkøyretten for Nidaros i moderne norsk oversettelse ved Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes, Samlaget 1997. Fritt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.