Rasjonering er administrativ fordeling av knappe goder.

Faktaboks

Uttale
rasjonˈering
Etymologi
av fransk, til rasjon

De best kjente eksemplene er rasjonering av matvarer og andre nødvendighetsvarer under krig. Men rasjonering kan forekomme også ved andre former for administrativ fordeling. For eksempel kan tilgangen til universelle velferdstjenester sies å være rasjonert gjennom ulike prioriteringsordninger.

Teori

Rasjonering anvendes når det hersker knapphet på en vare eller et gode i forhold til de mengdene kjøperne vil ønske å kjøpe i et fritt marked. Den er altså et alternativ til å la markedet fordele goder og varer.

Den økonomiske betydningen av rasjonering er at den, oftest sammen med prisregulering, hindrer et etterspørselsoverskudd i å slå ut i høyere priser ved at kjøp utover tildelt mengde gjøres til lovbrudd. Vanligvis vil det likevel foregå såkalt svartebørssalg, det vil si illegal omsetning til høyere pris.

Rasjonering er av to slag: alminnelig kvantumsbegrensning og individuell fordeling, etter søknad. Den første ordnes vanligvis ved rasjoneringskort, enten for en spesiell vare eller som generell «punkt»-rasjonering for en større varegruppe.

Historie

Rasjonering på en mengde varer ble benyttet i de fleste krigførende og mange nøytrale land under første og andre verdenskrig samt i mange land godt inn i etterkrigstiden.

Rasjonering ble benyttet i Norge under første verdenskrig fra januar 1918 til juli 1919 for levnetsmidler. Under andre verdenskrig ble rasjonering innført for praktisk talt alle forbruksvarer, og for enkelte av disse ble kortrasjonering opprettholdt til 1951. Andre varer var rasjonert enda lenger. Eksempelvis var det rasjonering av biler fram til 1960.

I tillegg ble det utover i 1950-årene utviklet et system for rasjonering av kreditt, ettersom renten ble satt lavere enn markedsrente (se pengepolitikk). Ulike rasjoneringssystemer for kreditt ble bevart helt til midten av 1980-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg