Aksjeloven er en norsk lov som inneholder regler om aksjeselskaper, som er den mest utbredte selskapsformen for å drive økonomisk virksomhet i Norge. Det grunnleggende kjennetegnet ved aksjeselskaper er at deltakerne (aksjeeierne) bare deltar med det avtalte aksjeinnskuddet. Ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser.

Faktaboks

Fullt navn
lov om aksjeselskaper
Kortnavn
aksjeloven
Forkortelse
asl.
Lovdata-ID
NL/lov/1997-06-13-44

Aksjeloven inneholder regler som regulerer stiftelse av aksjeselskaper, aksjeselskapets organisasjon og forhold til tredjeparter, regler om selskapskapitalen, samt fusjon, fisjon og opphør av aksjeselskaper. I tillegg inneholder loven regler om sanksjoner og et eget kapittel om skipsaksjeselskaper og statsaksjeselskaper.

Aksjeloven er den sentrale loven på dette området, men det finnes også andre viktige lover som supplerer aksjeloven, for eksempel regnskapsloven, skatteloven og foretaksregisterloven.

Loven bygger i hovedsak på den første norske aksjeloven av 1910, og senere revisjoner av denne. I 1997 ble det med de to nye lovene aksjeloven og allmennaksjeloven innført et skille mellom aksjeselskaper som reguleres av aksjeloven, og allmennaksjeselskaper som reguleres av allmennaksjeloven.

Lovens innhold

Oppbygning

Aksjeloven består av 21 kapitler som blant annet regulerer stiftelse av aksjeselskaper, aksjeselskapets organisasjon og drift. I tillegg inneholder aksjeloven blant annet regler om selskapskapitalen, utdeling av utbytte, kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon, omdanning til allmennaksjeselskap og oppløsning/avvikling av aksjeselskaper. Loven inneholder også regler om erstatning og straff ved overtredelse av lovens regler. I tillegg inneholder aksjeloven noen særlige regler for skipsaksjeselskaper og statsaksjeselskaper.

Grunnkrav til aksjeselskaper

Aksjeselskaper har 4 grunnleggende kjennetegn:

1. Eget rettssubjekt: Et aksjeselskap er en selvstendig juridisk enhet. Det har egne rettigheter og plikter uavhengig av aksjeeierne. Aksjeselskapet kan derfor inngå kontrakter, eie eiendom, være part i søksmål, og drive egen virksomhet. Minstekravet til aksjeselskapers egenkapital er kr 30 000.

2. Ansvarsbegrensningen: Aksjeeierne har ikke personlig ansvar for selskapets gjeld. Deres ansvar er begrenset til den kapitalen de har investert i form av aksjer. Selskapet er heller ikke ansvarlig for deltakernes gjeld.

3. Selskapsorganisasjonen: Aksjeeieren avgir kompetanse til selskapets ledelse. Styret og daglig leder har ansvar for å forvalte selskapets virksomhet på aksjeeierens vegne.

4. Omsettelige aksjer: Aksjeselskapets aksjer kan omsettes. Dermed kan aksjeselskapet fortsette uavhengig av eiernes livssituasjon. Aksjenes omsettelighet er en forutsetning for et velfungerende økonomisk marked.

Aksjeselskapets organisasjon

Aksjeselskapets organer er generalforsamlingen og styret, og eventuelt daglig leder og bedriftsforsamling. Noen aksjeselskaper er pålagt å ha revisor. Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ, og består av alle aksjeeierne. Deres viktigste oppgave er å velge medlemmer til selskapets styre, og fatte viktige beslutninger. Generalforsamlingen representerer eiernes interesser, og er ikke en del av selskapsledelsen.

Styret har det øverste ansvaret for selskapets ledelse. Aksjeloven inneholder regler om styresammensetning, styrets kompetanse og gjennomføring av styremøter. Styret velger også daglig leder, hvis selskapet skal ha det. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet.

Bedriftsforsamlingen er et organ i større aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Den består av representanter fra generalforsamlingen og ansatte. Formålet er å føre tilsyn med styret og administrasjonen, og å fatte vedtak i spesielt viktige saker.

Historikk

Den første norske aksjeloven kom i 1910. Senere har det vært flere hovedrevisjoner frem mot aksjeloven av 1997, som gjelder i dag. I 1997 ble det innført et skille mellom alminnelige, private aksjeselskaper som reguleres av aksjeloven, og offentlige aksjeselskaper hvor aksjene omsettes på børs. Disse reguleres av allmennaksjeloven. Lovene er langt på vei parallelle, slik at lovhenvisninger ofte viser til samme bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Aksjeloven av 1997 har en litt spesiell historikk. På bakgrunn av Aksjelovsgruppens utredning, NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper, utarbeidet Justisdepartementet forslag til ny aksjelovgivning i Ot.prp. nr. 36 (1993–1994). På grunn av EØS-avtalen måtte det gjøres justeringer. Et nytt utvalg, Aksjelovutvalget, kom derfor med ny utredning, NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning. Denne bygde i hovedsak på det opprinnelige forslaget, men slik at det ble foreslått to lover, en for aksjeselskaper og en for allmennaksjeselskaper. Justisdepartementet var i hovedsak enig med det nye forslaget fra aksjelovutvalget, og fremmet lovforslag i Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg