Allmennaksjeloven er en norsk lov som inneholder regler om allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper er store aksjeselskaper, hvor aksjene omsettes på børs. Aksjeselskaper hvor aksjene omsettes privat, reguleres av aksjeloven.

Faktaboks

Fullt navn
lov om allmennaksjeselskaper
Kortnavn
allmennaksjeloven
Forkortelse
asal.
Også kjent som

lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45.

Lovdata-ID
NL/lov/1997-06-13-45

Allmennaksjeloven inneholder regler som regulerer stiftelse av allmennaksjeselskaper, allmennaksjeselskapets organisasjon og forhold til tredjeparter, regler om selskapskapitalen, samt fusjon, fisjon og opphør av allmennaksjeselskaper. I tillegg inneholder loven regler om sanksjoner. Allmennaksjeloven er i hovedsak sammenfallende med aksjeloven, men inneholder noen tilpasninger for å ivareta omsetningshensyn for aksjer som omsettes på børs.

Allmennaksjeloven er den sentrale loven på dette området, men det finnes også andre viktige lover, for eksempel regnskapsloven, skatteloven og foretaksregisterloven.

Loven bygger i hovedsak videre på den norske aksjeloven av 1910, og senere revisjoner av denne. I 1997 ble det med de to nye lovene aksjeloven og allmennaksjeloven innført et skille mellom aksjeselskaper som reguleres av aksjeloven, og allmennaksjeselskaper som reguleres av allmennaksjeloven.

Lovens innhold

Oppbygning

Allmennaksjeloven består av 21 kapitler som blant annet regulerer stiftelse av allmennaksjeselskaper, allmennaksjeselskapets organisasjon og drift. I tillegg inneholder allmennaksjeloven blant annet regler om selskapskapitalen, utdeling av utbytte, kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon, omdanning til aksjeselskap og oppløsning/avvikling. Loven inneholder også regler om erstatning og straff ved brudd på lovens regler. I tillegg inneholder allmennaksjeloven noen særlige regler for skipsallmennaksjeselskaper og statsallmennaksjeselskaper.

Grunnkrav til aksjeselskaper

Allmennaksjeselskaper har fire grunnleggende kjennetegn:

  1. Eget rettssubjekt: Et allmennaksjeselskap er en selvstendig juridisk enhet. Det har egne rettigheter og plikter uavhengig av aksjeeierne. Allmennaksjeselskapet kan derfor inngå kontrakter, eie eiendom, være part i søksmål, og drive egen virksomhet. Minstekravet til allmennaksjeselskapets egenkapital er kr 1 000 000.
  2. Ansvarsbegrensningen: Aksjeeierne har ikke personlig ansvarlig for selskapets gjeld. Deres ansvar er begrenset til den kapitalen de har investert i form av aksjer. Selskapet er heller ikke ansvarlig for aksjeeiernes gjeld.
  3. Selskapsorganisasjonen: Aksjeeierne avgir kompetanse til selskapets ledelse. Styret og daglig leder har ansvar for å forvalte selskapets virksomhet på aksjeeiernes vegne.
  4. Omsettelige aksjer. Allmennaksjeselskapets aksjer kan omsettes på børs. Aksjenes omsettelighet er en forutsetning for et velfungerende økonomisk marked.

Aksjeselskapets organisasjon

Allmennaksjeselskapets organer er generalforsamlingen, styre, daglig leder og bedriftsforsamling. Allmennaksjeselskaper er også pålagt å ha revisor. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ, og består av alle aksjeeierne. Deres viktigste oppgave er å velge medlemmer til selskapets styre, og fatte viktige beslutninger. Generalforsamlingen representerer eiernes interesser, og er ikke en del av selskapsledelsen.

Styret har det øverste ansvaret for selskapets ledelse. Allmennaksjeloven inneholder regler om styresammensetning, styrets kompetanse og gjennomføring av styremøter. Styret velger også daglig leder. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet.

Bedriftsforsamlingen består av representanter fra generalforsamlingen og ansatte. Formålet er å føre tilsyn med styret og administrasjonen, og å fatte vedtak i spesielt viktige saker.

Historikk

Den første norske aksjeloven kom i 1910. Loven skilte ikke mellom aksjeselskaper hvor aksjene ble omsatt privat og på børs. Senere har det vært flere revisjoner frem mot aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997, som gjelder i dag. I 1997-lovene ble det innført et skille mellom de alminnelige, private aksjeselskapene som reguleres av aksjeloven, og offentlige aksjeselskaper hvor aksjene omsettes på børs, som reguleres av allmennaksjeloven. Lovene er langt på vei parallelle, slik at lovhenvisninger ofte viser til samme bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Allmennaksjeloven har en litt spesiell historikk. På bakgrunn av Aksjelovsgruppens utredning, NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper, utarbeidet Justisdepartementet forslag til ny aksjelovgivning i Ot.prp. nr. 36 (1993–1994). På grunn av EØS-avtalen måtte det gjøres justeringer. Ett nytt utvalg, Aksjelovutvalget kom derfor med ny utredning, NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning. Denne bygde i hovedsak på det opprinnelige forslaget, men slik at det ble foreslått to lover, en for aksjeselskaper og en for allmennaksjeselskaper. Justisdepartementet var i hovedsak enig med aksjelovutvalget, og fremmet lovforslag i Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg