Dødsdisposisjoner (dispositio mortis causa) er avtaler og gaver som verken har eller er ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid, jamfør lov av 14. juni 2019 om arv og dødsboskifte § 40.
Slike disposisjoner må gjøres i testaments form. Testamenter er dødsdisposisjoner, men også gaver som er ment å oppfylles først etter giverens død – dødsgaver – er dødsdisposisjoner. En gave fra en giver som snart skal død, og som vet det, såkalte dødsleiegaver, er også regnet som dødsdisposisjoner. En livsdisposisjon (dispositio inter vivos) får virkning for den disponerende mens han eller hun ennå lever, og krever i motsetning til en dødsdisposisjon ikke testaments form og kan gjøres uhindret av livsarvingenes pliktdel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.