Lemping er nedsettelse av et erstatningsbeløp ut fra rimelighetshensyn.
Hovedregelen om lemping står i skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 § 5-2 og går ut på at erstatningssummen kan reduseres i særlige tilfeller når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for skadevolderen. Det samme gjelder når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.
Dersom skaden er gjort med vilje skal regelen bare brukes i helt spesielle tilfeller.
Regelen gjelder også for erstatningskrav i kontraktsforhold.
Det finnes en rekke regler om lemping på spesielle områder. Et eksempel er skadeserstatningslovens § 2–3 nr. 1, som slår fast at arbeidsgivers objektive ansvar for skade voldt av arbeidstakerne kan lempes i den grad det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren kreve dekning av den arbeidstaker som har voldt skaden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.