Støyplager er helseplager eller andre plager som skyldes støy.

Lovregulering

Støyplager rammes av en rekke regler i det norske lovverket. Støy som kan føre til helseplager kan for eksempel sanksjoneres gjennom helselovgivningen. Støy som forårsaker ulemper og irritasjon kan også være ulovlig. Politiet kan gripe inn mot akutt støy på nattestid eller på helligdager. Ved ekspropriasjon kan støyplager inngå som en del av grunnlaget for utmåling av ulempeerstatning. Støy som er vedvarende og plagsom for omgivelsene, kan også rammes av grannelova (naboloven).

Grannelova

Ifølge grannelova § 2 kan ulemper som er «uturvande» eller «urimelege» kreves stanset/fjernet eller redusert, og i noen tilfeller kan støyen få fortsette mot at d et betales kompensasjon til de som rammes.

Hvem loven gjelder for

«Nabo» i nabolovens forstand er langt flere enn den som eier en fysisk tilgrensende eiendom til eiendommen hvor støyen har sitt opphav. Litt popularisert kan man si at naboer er alle de som rammes av støyen, og skadelidte eller ansvarlig for støyen er ikke bare registrert eier, men alle med en viss tilknytning til eiendommen.

«Uturvande»

Inn under alternativet «uturvande», eller «unødig», som det heter på bokmål, faller de tilfellene der den som er ansvarlig for støyen kunne ha oppnådd en reduksjon i støyen ved å ha planlagt bedre hvordan den støyende virksomheten kunne vært utøvd. I «Sandvika»–dommen fra 1968 ble for eksempel utbygger dømt til å betale erstatning på grunn av støy fra veiarbeid som ville vedvare over flere år, fordi utførelsen av arbeidet kunne vært bedre planlagt.

«Urimelig»

Etter alternativet «urimeleg» er vurderingen mer sammensatt. Det sentrale er likevel om det var forutseelig eller «venteleg» for den som er rammet av støy at dette nettopp kunne skje. Vurderingen skal skje etter forholdene på stedet («tilhøva på staden»). Det skal også tas hensyn til om støyen er «vanlig» på stedet («verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader»). Dette innebærer at den som etablere seg på et sted etter at det er kjent at det skal bygges flyplass der, normalt ikke kan høres med at støyplagen som realiserer seg er urimelig. I det hele tatt vil støy fra tiltak som er samfunnsnyttige, slik som fra veger, flyplasser og annet, sjeldnere rammes av nabolovens urimelighetsterskel enn støy fra annen virksomhet, for eksempel skytebaner, men vurderingen av om støy er «urimelig» er en sammensatt og kompleks vurdering. I en dom om framføring av motorvei til Bergen, var økt trafikkstøy likevel noe innbygerne i Fana «måtte regne med». Likevel vil miljømyndighetenes grenseverdier for støy ofte gi veiledning, særlig der avbøtende tiltak er et alternativ for å bringe støyen under tålegrensen.

« Monaleg forverring»

I fjerde ledd i § 2 oppstilles en regel der tålegrensen er lavere, hvis støyen endrer seg mye i løpet av kort tid («monaleg forverring») som påvirker bruken av eiendommen og rammer en begrenset krets («avgrensa krins»). Det finnes en rikelig praksis der fjerde ledd har blitt prøvd, for eksempel dommen om støyplager ved utbygging av Gardermoen som hovedflyplass, men regelen reiser fremdeles like mange spørsmål som den gir svar.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Thor og Aage Thor Falkanger: Tingsrett, 9. utg. 2022

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg