Fra første utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913)

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Medvirkning er bistand, forledelse eller oppmuntring til en straffbar handling som en annen, hovedmannen, begår, eller unnlatelse av å gripe inn der man har en særskilt forpliktelse til å gjøre dette.

Medvirkning kan være av fysisk eller psykisk art. Medvirkning har samme strafferamme og straffes normalt likt med den som utøver lovbruddet, men konkrete forhold kan gjøre at straffen kan bli både strengere og mildere.

Etter straffeloven av 2005 § 15 rammes medvirkning likt med lovbruddet selv med mindre annet er bestemt. Hovedmann og medvirker straffes da på lik linje. Et eksempel på unntaket har man ved brudd på taushetsplikt i straffeloven § 209. Straffansvaret rammer her bare gjerningsmannen selv, ikke en utenforstående (f.eks. en journalist) som har forledet ham til handlingen. Dersom en tredjemann mottar og besitter eller bruker dokumenter underkastet taushetsplikt, kan han likevel i visse tilfelle straffes for heleri.

Forsøk på medvirkning straffes etter de samme regler som forsøk på den fullbyrdede straffbare handling.

Det er ikke medvirkning om man er tilskuer til et lovbrudd eller er klar over at dette skjer, med mindre man har en særlig plikt til å gripe inn mot lovbruddet. En medviter er ikke en medvirker.

Er medvirkning vesentlig foranlediget ved vedkommendes avhengige stilling til én eller flere av de skyldige, eller har den vært av mindre betydning, kan etter straffeloven § 78 og 80 straffen nedsettes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

  • Andenæs, Johs.: Alminnelig strafferett, 5. utg., 2004, isbn 82-15-00395-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg