Med opprettelse av Polititidende i 1886 fikk Norge det første sentrale politiregister om ettersøkte, pågrepne og straffede personer.
Før strafferegistreringsloven av 1971 trådte i kraft, ble Polititidende distribuert til en rekke forskjellige instanser innen politi og påtalemyndighet, samt til fengselsvesenet, diverse kommunale instanser i Oslo kommune, forskjellige militære myndigheter og Utenriksdepartementet.
Etter at strafferegistreringsloven trådte i kraft ble distribusjonen innskrenket. Fra da av ble Polititidende sendt til samtlige politikamre og lensmenn, Riksadvokaten og samtlige statsadvokater, fengselsstyret, Statens utlendingskontor (UDI), Politihøgskolen (PHS), Sysselmannen på Svalbard, Fengselsvesenets anstalter, Tollvesenets grensestasjoner, politimyndighetene i de øvrige nordiske land og etter samtykke fra sjefen for Kripos til andre lands politimyndigheter.
Polititidende ble utgitt daglig fram til 1988. Opplysningene i Polititidende om etterlysning av personer, biler og båter/båtmotorer ble fra da av gjort nettbasert tilgjengelig i det nye Etterlysningsregisteret (Elys). Elys ble i sin helhet basert på lokal oppdatering, til erstatning for tidligere innsendte meldinger til Kripos. Som for Polititidende, er Elys hjemlet i strafferegistreringsloven og unntatt fra offentlighetsloven.
Elys medførte at Polititidende ble endret, og kun periodisk utgitt med hovedvekten lagt på informasjon som angikk kriminaletterretning. I tillegg ble det utgitt et tillegg med fotografier av etterlyste personer og spesielle stjålne gjenstander, med henvisning til den databaserte etterlysningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.