KNM Fridtjof Nansen
Trondheim Havn.
Lisens: CC BY SA 2.0
Dampfregatten Kong Sverre
/Norsk Teknisk Museum.

Fregatten Den norske Løve fra midten av 1600-tallet.

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fregatt er et lite til middelstort, hurtig krigsskip. Moderne fregatter brukes spesielt som eskorte for hangarskip og konvoier, til luftforsvar og for jakt på undervannsbåter.

Faktaboks

Uttale
fregˈatt
Etymologi
fransk frégate, av italiensk fregata, ukjent betydning

Historie

De aller eldste fregatter var små og ble drevet frem med årer og seil. På 1600-tallet betegnet fregatt et lite, hurtigseilende orlogsskip bestykket med 6–12 kanoner. Fregatten utviklet seg på 1700-tallet til en relativt ensartet skipstype, en tremastet fullrigger, med hovedbatteriet på et lukket batteridekk og også kanoner på det øvre, åpne dekk, til sammen 24–56 kanoner. Under overgangen til dampskip og panserskip hadde man i en periode damp- og panserfregatter, men navnet fregatt gikk etter hvert ut av bruk.

Under andre verdenskrig ble fregatt igjen tatt i bruk som betegnelse på eskortefartøyer større enn korvetter, men mindre enn jagere. I den amerikanske marinen ble fregatter betegnet som destroyer escorts frem til 1975. Vanlig størrelse på moderne fregatter er mellom 2000 og 5000 tonn. Eksempler er den britiske Duke-klassen (4300 tonn), den amerikanske Oliver Hazard Perry-klassen (4100 tonn) og den russiske Admiral Grigorovitsj-klassen (4000 tonn). Fremtidige fregatter er større, den britiske City-klassen, hvorav den første fregatten ble påbegynt i 2017, skal ha et deplasement på 8000 tonn, og den amerikanske Constellation-klassen, hvorav konstruksjon av den første fregatten startet i 2022, skal ha et deplasement på 7400 tonn.

Seilfregattene regnes som forløpere for de senere kryssere og hadde som oppgaver å støtte linjeskipene, eskortere, patruljere og rekognosere samt å angripe fiendtlig skipsfart. Moderne fregatter har lignende oppgaver og anvendes spesielt som eskorte for andre krigsskip. En rekke fregatt-typer har helikopterdekk og fører ett eller flere helikoptre i hangar på dekk.

Norske fregatter etter 1814

Den norske marinen hadde i perioden etter 1814 og frem til 1875 to seilfregatter; Freia (1174 tonn), sjøsatt i 1828, og Desideria (1936 tonn), sjøsatt i 1851, og to dampfregatter, St. Olaf (2167 tonn), sjøsatt i 1856, og Kong Sverre (3475 tonn), sjøsatt i 1860. Etter dette hadde ikke Marinen fregatter før de fem gjenværende torpedojagerne i Sleipner-klassen (735 tonn) ble ombygd til fregatter i 1948. De fire gjenværende eskortejagerne i Hunt-klassen (1600 tonn) og tre gjenværende korvettene i Flower-klassen (1200 tonn) ble reklassifisert som fregatter på begynnelsen av 1950-tallet. Marinen overtok også tre canadiskbygde fregatter av River-klassen (2250 tonn) i 1956, som var i bruk som fregatter frem til midten av 1960-tallet.

I Norge tok Sjøforsvaret fra 2006 i bruk den første av i alt fem fregatter i Fridtjof Nansen-klassen (5290 tonn). Disse erstattet de fem fregattene i Oslo-klassen (1850 tonn), som hadde vært i bruk fra 1966. Hver av disse to klassene har opplevd et alvorlig havari: KNM Oslo grunnstøtte 24. januar 1994 og sank dagen etter under slep, mens KNM Helge Ingstad forliste 8. november 2018 etter kollisjon med tankskipet MT Sola TS i Hjeltefjorden.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

fregatt

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg