Forsvarskommisjon er en offentlig, uavhengig kommisjon som nedsettes for å komme med vurderinger av den sikkerhetspolitiske situasjonen og forslag til innretting av Forsvarets virksomhet og organisasjon. Kommisjonene er nedsatt av regjeringen, og arbeider med hjemmel i og mandat fra en kongelig resolusjon.

Norge hadde fem forsvarskommisjoner på 1990-tallet: I 1908, 1920, 1946, 1974 og 1990. Før det ble det nedsatt kommisjoner i 1836 og 1891. I desember 2021 nedsatte regjeringen en ny kommisjon, virksom fra 2022 til 2023. På 2000-tallet har det også vært nedsatt to forsvarspolitiske utvalg; i 2000 og 2007.

I 1900 ble det opprettet et koordinerende ledelseselement som ble kalt Norges forsvarskommission. Den besto av forsvarsminister, kommanderende general og kommanderende admiral, og eksisterte til 1934. Denne hadde dermed en annen karakter og funksjon enn de politisk nedsatte forsvarskommisjonene.

Kommisjonene

Kommisjonen av 1891

Forsvarskommisjonen av 1891 ble nedsatt 11. juli 1891. Den var rent militær, og ble ledet av kommandør Johan R. B. Koren. Dette var en noe spesiell kommisjon, idet den var foreslått og finansiert av Norges Forsvarsforening, men altså nedsatt gjennom kongelig resolusjon.

Kommisjonen tok for seg både armé og marine, og vurderte det rådende militære trusselbildet. Her gikk den bort fra det trusselbildet unionsforsvaret var basert på, nemlig et landbasert angrep på de forente riker Sverige og Norge fra Russland. Kommisjonen så det som mer sannsynlig at Norge ville bli angrepet sjøveien, og anbefalte derfor en forsterkning særlig av kystforsvaret, med befestninger.

Kommisjonen av 1920

Forsvarskommisjonen av 1920 ble nedsatt 16. april 1920. Den ble ledet av tidligere stortingsmann Lars Kristian Abrahamsen, og besto kun av sivile medlemmer. Den ble derfor også benevnt «Den sivile forsvarskommisjon». Kommisjonen la fram sin innstilling i flere deler i perioden 1922–1924.

Kommisjonen ble nedsatt med bakgrunn i erfaringene fra første verdenskrig. Den hadde et vidt mandat til å se på alle sider ved framtidig forsvarsinnretting, og behandlet også hel eller delvis avrustning som alternativ. Arbeidet til kommisjonen ble lagt til grunn for den nye forsvarsordningen som ble vedtatt i 1927, basert på stortingsproposisjon nr. 60 (1927). Denne ble så endret flere ganger i første halvdel av 1930-årene.

Kommisjonen av 1946

Forsvarskommisjonen av 1946 ble nedsatt 9. juli 1946. Den hadde både sivile og militære medlemmer, og ble ledet av Trygve Bratteli. Regjeringen oppnevnte ni medlemmer, blant dem formannen, og Stortinget valgte i tillegg elleve medlemmer. Kommisjonen la fram sin innstilling i flere deler i oktober 1949.

Kommisjonen ble nedsatt med bakgrunn i erfaringene fra andre verdenskrig. Den skulle vurdere Forsvarets grunnleggende utvikling, konkretisert for en seksårsperiode, etter at en første treårsplan (stortingsmelding nr. 32) var vedtatt høsten 1946. Mens kommisjonen var i arbeid ble det besluttet at Norge skulle slutte seg til NATO, og deler av innstillingen ble derfor ikke behandlet videre.

Kommisjonen av 1974

Forsvarskommisjonen av 1974 ble nedsatt 31. mai 1974. Den hadde både sivile og militære medlemmer, og ble først ledet av Odvar Nordli; fra 1975 av Ronald Bye. Kommisjonen avga sin utredning i januar 1978.

Kommisjonen vurderte Forsvarets plass og utforming som ledd i norsk sikkerhetspolitikk under Den kalde krigen, og i en periode hvor den utenlandske militærhjelpen hadde avtatt, og Norge var nødt til å ta større økonomisk ansvar for eget forsvar.

Kommisjonen av 1990

Forsvarskommisjonen av 1990 ble nedsatt 26. januar 1990. Den hadde både sivile og militære medlemmer, og ble ledet av Kåre Willoch. Kommisjonen avga sin utredning i mars 1992.

Kommisjonen av 2021

Forsvarskommisjonen av 2021 ble nedsatt 17. desember 2021 etter anmodning fra Stortinget i 2020. Kommisjonen ble ledet av Knut Storberget og var bredt sammensatt med medlemmer utpekt fra politiske og akademiske miljø, i tillegg hovedorganisasjoner i arbeidslivet (LO og NHO) og Forsvaret. Den framla rapporten «Forsvar for fred og frihet» 3. mai 2023. Kommisjonen tok her til orde for en sterk økning i investeringer i sikkerhet og forsvar de kommende 10–20 årene for å styrke både Forsvaret og totalforsvaret. Dessuten påpeker rapporten at samfunnets motstandsdyktighet mot mer sammensatte trusler bør styrkes. Kommisjonen lanserte en mer nyansert alliansetilnærming (garderingsstrategi), der USA er pekt på som Norges fortsatt klart viktigste allierte, men at det er behov også for annet bilateralt samarbeid med andre utvalgte land innenfor rammen av NATO. Et samlet Norden i NATO åpner for en rekke muligheter for utvidet nordisk forsvarssamarbeid, samtidig som kommisjonen påpekte at Norge dermed blir sentralt for mottak og transitt av allierte forsterkninger via norske havner og flyplasser og inn i Sverige og Finland.

Kommisjonen la vekt på å styrke hele Forsvaret, og at volumet må opp for å skape større utholdenhet. Den anbefalte blant annet anskaffelse av mer luftvern og en særlig satsing i det maritime området, inkludert kysten. Til dette hører en ny fartøystruktur i Sjøforsvaret. Den foreslo en styrking av Hæren særlig med en tredje brigade, forlagt i Sør-Norge.

Funksjonen

Forsvarskommisjoner nedsettes med definerte oppgaver (mandat), fastsatt av regjeringen. Bakgrunnen er oftest en vesentlig endring i Forsvarets rammevilkår, først og fremst de sikkerhetspolitiske omgivelser, men også økonomiske og teknologiske utviklingstrekk. Således ble de tre første kommisjonene i nyere tid nedsatt etter henholdsvis unionsoppløsningen og i kjølvannet av de to verdenskrigene.

Kommisjonene skal utrede og innstille, med anbefalinger til politiske myndigheter. Normalt blir innstillingene fulgt opp av regjeringen i form av en stortingsmelding eller en stortingsproposisjon. Med bakgrunn i disse fatter så Stortinget sine beslutninger, ofte i form av en forsvarsordning eller en langtidsplan.

Særlig for kommisjonene etter andre verdenskrig har det det vært lagt vekt på en bred og representativ politisk og faglig sammensetning. Medlemmene er dels hentet fra stortingspartier, dels fra Forsvaret; etter hvert i større grad fra sikkerhets- og forsvarspolitiske miljøer også utenfor Stortinget, partier og forsvarssektoren. Gjennom tverrpolitisk så vel som både sivil og militær deltakelse i forsvarskommisjonene bidrar disse også til bred politisk forankring av endringer i forsvarspolitikken og -strukturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg