Regiment er en hæravdeling som har hatt ulike funksjoner i forskjellige land og over tid. Et regiment kan være en operativ avdeling, som en høyere taktisk enhet innen de ulike våpen (troppearter), eksempelvis infanteriregiment, artilleriregiment og sambandsregiment. Et regiment kan være en administrativ enhet med ansvar for utdanning og oppsetting av avdelinger i et geografisk område – eller det kan ha både administrative og operative funksjoner. Til den administrative rollen hører ikke minst å være tradisjonsbærer.

Faktaboks

Uttale
regimˈent
Etymologi
av latin regimen fra senlatin regimentum, ‘styre, regjering’
Også kjent som

fransk régiment, engelsk regiment og tysk Regiment.

Historikk

Landmilitær organisering med regimenter stammer fra 1500-tallet, og brukes fortsatt i en rekke land. Blant de aller eldste var svenske Svea livgarde, etablert i 1521, nedlagt i 2000.

Utviklingen av moderne hærstyrker bygde i stor grad på at ofte midlertidig opprettede regimenter, som gjerne hadde en avgrenset geografisk hjemstavn, ble organisert på permanent basis under en høyere ledelse (kommando). Dette skjedde særlig fra 1600-tallet, da enheter fra ulike troppearter ble samlet under én kommando, enten i form av brigader eller regimenter.

Regimenter har vært vanlig i den vestlige verden, ikke minst i Storbritannia, dernest på Kontinentet og i USA. En annen kjent militær formasjon som kalles regiment er zuluenes impis i Sør-Afrika. Moderne legioner kan også være organisert som regiment.

Norge har til ulike tider, fra etableringen av Hæren i 1628, brukt regimenter, til de siste ble avviklet i 2002. Et eksempel på bruk av et norsk regiment som operativ avdeling i krig, er innsetting av 2. Trondhjemske regiment (opprettet i 1628) i Den store nordiske krig, der det deltok som ett av tre norske regimenter. Etter å ha deltatt i de avgjørende kampene rundt Tönning og Rügen ble regimentet trukket hjem i 1716 for å stå i mot et fryktet svensk angrep leder av general Carl Gustav Armfeldts karolinerhær i 1718.

I 1817 ble regimentsordningen avviklet, og mindre korps opprettet. Med hærordningen av 1911 ble tidligere brigader (kalt divisjoner), og korps omdøpt til regimenter. Etter andre verdenskrig var norske regimenter i hovedsak organisert under distriktskommandoer, blant annet i form av kombinerte regiment (tilsvarende brigader) og koblet til forsvarsdistrikt (i Sør-Norge) eller landforsvar (i Nord-Norge).

Med virkning fra 1995 ble de tidligere forsvarsdistrikt/landforsvar erstattet av 14 territorielle regimenter og 6. divisjon. De territorielle regimentene var, fordelt på distriktskommando:

Distriktskommando Østlandet (DKØ):

  • Østfold regiment, Fredrikstad
  • Telemark regiment, Kongsberg
  • Akershus regiment, Onsrud
  • Oppland regiment, Elverum

Distriktskommando Sør- og Vestlandet (DKSV):

  • Agder regiment, Evjemoen
  • Rogaland regiment, Stavanger
  • Bergenhus regiment, Bergen
  • Fjordane regiment, Voss

Distriktskommando Trøndelag (DKT):

  • Møre regiment, Molde
  • Sør-Trøndelag regiment, Trondheim
  • Nord-Trøndelag regiment, Steinkjer

Distrikdskommando Nord-Norge (DKN):

  • Sør-Hålogaland regiment, Mosjøen
  • Nord-Hålogaland regiment, Bjerkvik
  • 6. divisjon, Målselv
  • Finnmark regiment, Porsangmoen

Struktur

Som operativ avdeling kan et regiment ha ulike struktur og størrelse, enten som en bataljon eller en brigade. I den norske hæren ble regimenter erstattet av brigader.

På 1900-tallet besto Hæren vesentlig av regimenter for de ulike troppearter. Det var flest infanteriregiment, dernest artilleriregiment, dragonregiment (kavaleri) og jegerregiment. Dernest blant annet ingeniør-, sambands-, sanitets- og forsyningsregimenter. Enkelte andre land har også fallskjermregimenter.

Et regiment ledes normalt av en oberst. Hvor mange avdelinger som inngår i et regiment varierer, et infanteriregiment omfatter oftest tre bataljoner.

Funksjon

I en hærordning basert på regimentsstrukturen har regimentet oppgaven med å rekruttere og utdanne soldater, lede avdelingen i strid og administrere den – med personell og materiell – i fred. I den norske hæren skulle regimentene (etter andre verdenskrig) ved mobilisering foreta oppsetting av de operative avdelinger, mens regimentet som avdeling kunne inngå i en brigade eller divisjon.

Mens de enkelte enheter som inngår i strukturen varierer over tid, består regimentet som en fast struktur, og dermed også som en kultur- og tradisjonsbærer som bidrar til korpsånd (esprit de corps).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg