Faktaboks

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret

Tidligere navn: Tillitsmannsordningen i Forsvaret, TMO

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) er en samarbeidsordning som skal bidra til å sikre gode tjenesteforhold for norske vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Ordningen består av et system med valgte representanter for de vernepliktige, med strukturerte møter mellom disse og militær ledelse på alle nivåer, så vel som med den politiske forsvarsledelsen på nasjonalt nivå.

Funksjon

Formålet med tillitsvalgordningen er primært å sikre soldatenes rettigheter før, under og etter førstegangstjenesten. Dernest skal ordningen bidra til medvirkning og trivsel, som grunnlag for å skape bedre samarbeid og en god tjeneste. Samtidig har den en funksjon i form av å sikre vernepliktige demokratisk representasjon gjennom egne valgte representanter.

Tillitsvalgordningen virker på alle nivåer, både lokalt og sentralt. Det laveste nivå der det velges tillitsvalgte er på troppsnivå; deretter for kompani og bataljon (eller tilsvarende). Det velges også en hovedtillitsvalgt (HTV) for hver forsvarsgren, som samarbeider med grenstabene. På nasjonalt nivå inngår fem landstillitsvalgte (LTV) i Vernepliktsrådet, som er ansvarlig for å administrere ordningen. Landskonferansen er ordningens høyeste organ, hvor landsstyret velges. Ordningen legger vekt på at saker så langt mulig skal løses lokalt, ved soldatenes tjenestested.

Tillitsvalgte gjennomgår kurs. Hoved- og landstillitsvalge fyller også en funksjon som verneombud.

Historikk

En første ordning med valgte representanter for vernepliktige, i form av tillismannsutvalg, ble etablert som følge av en utvalgsinnstilling i 1951. Året etter ble Forsvarets ombudsmannsnemnd etablert, for å styrke rettssikkerheten til de vernepliktige. Stortingets ombudsmann for Forsvaret ivaretar fortsatt denne for alt personell i Forsvaret.

Ved etableringen ble det lagt vekt på at tillitsmannsordningen skulle fremme samarbeid, og ikke kun være en kanal for å fremme klager. På 1970-tallet fikk ordningen, som følge av stortingsvedtak, mer preg av en struktur for valgt representasjon gjennom tillitsvalgte, som i samfunnet (arbeidslivet) for øvrig.

Den største endringen skjedde i 1972, gjennom vedtak i Stortinget, og etter en utredning ledet av Ombudsmannen for Forsvaret. De gamle tillitsmannsutvalgene ble deretter aktive samarbeidsorganer for de tjenestegjørende mannskaper og avdelingens ledelse og befal, mens de tidligere hadde vært mer rådgivingsorgan. Den nye ordningen la videre eksplisitt vekt på økt medinnflytelse og medansvar, både for å høyne effektiviteten av tjenesten og for å øke trivselen for personellet. Det ble også besluttet å etabler et landsutvalg med tillitsvalgte, representanter fra Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando (FO).

Enkelte avdelingssjefer opplevde tidlig på 1970-tallet av viss politisering av ordningen, ved at radikale tjenestegjørende ble valgt til tillitsmenn, og brukte den i prinsippet upolitiske ordningen til å fremme politiske saker. Som en følge av dette ble det i 1974 spesifisert at ordningen var et upolitisk samarbeidsorgan, der kun saker knyttet til Forsvarets virkeområde kunne tas opp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg