Hærens jegerkommando
Fallskjermjegere fra Hærens jegerkommando hopper i fallskjerm fra et C-130H Hercules fly "Frøy" fra 335 skvadronen over Rena.
Av /Forsvarets mediesenter.

Hærens jegerkommando (HJK) var en militær avdeling som nå er en del av Forsvarets spesialkommando (FSK), som inngår i Forsvarets spesialstyrker (FS). HJK fikk sitt avdelingsnavn i 1997, men hadde i praksis eksistert i flere år før det, som Hærens fallskjermjegerskole (HFJS).

Faktaboks

Også kjent som

HJK, FSK/HJK. Tidligere Hærens fallskjermjegerskole og Hærens jegerskole.

Fra 2006 inngår Hærens jegerkommando i Forsvarets spesialkommando. HJK eksisterer derfor ikke lenger som egen avdeling, men er videreført innenfor Forsvarets spesialkommando. FSK, på sin side, ble i 1982 etablert av HJK (daværende HJS), og inngikk i denne.

Historikk

Opprinnelsen til Hærens jegerkommando er opprettelsen av Hærens fallskjermjegerskoleTrandum i 1962. Fra 1972 til 1997 var navnet Hærens jegerskole. Avdelingens historiske tradisjon føres tilbake til norske spesialstyrker som ble etablert i Storbritannia under andre verdenskrig, framfor alt Norwegian Independent Company 1, best kjent som Kompani Linge.

Spesialstyrker inngikk ikke i gjenoppbyggingen av Hæren etter krigen. Behovet for slike enheter ble tidlig erkjent, men ikke realisert. For å dekke deler av dette behovet ble en fallskjermjegerskole etablert 25. mars 1962. Hærens fallskjermjegerskole (HFJS) ble opprettet av Hærens overkommando, med oberstløytnant Jostein Bjørshol som leder, og tilknyttet KavalerietTrandum. Fra 1969 inngikk HFJS som kjerne (kadre) i den nye Jegerkommandoen/Dragonregiment nr. 2, og fra 1978 ble denne øvd planmessig under ledelse av Forsvarskommando Nord-Norge. I 1997 flyttet Hærens jegerskole fra Trandum, da leiren ble nedlagt som følge av byggingen av Oslo lufthavn Gardermoen, til Rena leir i Åmot kommune i Østerdalen. Samtidig endret styrken navn fra Hærens jegerskole til Hærens jegerkommando.

Da det i 1982 skulle opprettes en spesialisert styrke for kontraterror, ble Hærens jegerskole gitt i oppdrag å etablere Forsvarets spesialkommando (FSK). I 1976 bisto jegerskolen ved etableringen av Politiets beredskapstropp (kjent som Delta) .

Ved reorganisering i 1997 inngikk FSK i HJKs nye struktur under benevnelsen Innsatsstyrken. Fra 2000 ble en egen beredskapstropp for spesialoperasjoner etablert. Internt ble denne benevnt Innsatsstyrken (i praksis FSK), og var en kampenhet for nasjonale oppdrag. Beredskapstroppen (i praksis HJK) var særlig var tiltenkt utenlandsoppdrag. FSKs eksistens ble til slutten av 1990-tallet hemmeligholdt, og styrken var lite kjent også innad i Forsvaret. FSK var en integrert, men avskjermet, del av HJK, og benevnelsen FSK ble formelt kun brukt i rollen som styrke for nasjonal krisehåndtering. Etter hvert som FSK ble offentlig kjent, ble avdelingen kalt Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK).

I kjølvannet av operasjonene i Kosovo ble det i 2000 opprettet en Internasjonal beredskapstropp, som skulle utvikle kapasiteter for flere oppdragstyper, inklusive internasjonale operasjoner. Som følge av oppdrag i Afghanistan fra 2002 ble kampavdelingene Innsatsstyrken og Beredskapstroppen omdannet til henholdsvis Eskadron 1 og Eskadron 2 (senere A-skvadronen og B-skvadronen); hver med en sjøtropp, landtropp og skarpskyttertropp, som i sin tur var inndelt i patruljer. I 2003 ble Fallskjermavdelingen gjort om til Luftmobilitetstroppen. Året etter ble Zulu skvadron opprettet som et fag- og kompetansesenter for fallskjerminnsetting og luftoperasjoner. Styrken ble trent på innsetting både fra helikopter og transportfly, så vel som fra maritime fartøyer, inklusive ubåter.

Mens HJK (med FSK) tidligere var en del av Hæren, og fra 2004 administrativt underlagt Generalinspektøren for Hæren (GIH) og ved operativ innsats underlagt sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter (FOH) eller annen operativ sjef, er FSK nå en del av Forsvarets spesialstyrker (FS).

Oppgaver

Luftmobile spesialstyrker.
Spesialjegere fra FSK/HJK opererer i stor grad ved hjelp av helikopter fra 720 skvadron.
Av .

Hovedoppgaven til Hærens jegerskole, og deretter Hærens jegerkommando, var å utvikle kompetanse for å kunne utføre oppklarings- og sabotasjeoppdrag. I utgangspunktet utdannet avdelingen fallskjermjegere for Hæren. Fra 1980-årene fikk den også, med Forsvarets spesialkommando, i oppgave å støtte politiet i terrorbekjempelse.

Med etableringen av Hærens jegerkommando som en stående avdeling i Hærens styrkestruktur ble avdelingen utviklet til en rendyrket spesialstyrke, og trent for å utføre spesialoperasjoner. Ennå på 1980-tallet var oppdraget primært knyttet til innsats ved et angrep på Norge (i tillegg til å støtte politiet); på 1990-tallet fikk HJK også oppdrag i internasjonale operasjoner.

Hærens fallskjerm- og spesialoperasjonsmiljø har i alle år hatt et tett samarbeid med enkelte tilsvarende utenlandske avdelinger, særlig britiske, og spesielt Special Air Service (SAS) og Special Boat Service (SBS), men også fra andre land, ikke minst Danmark, Tyskland og USA. Det har vært omfattende samarbeid om kompetanseutvikling, blant annet trening under krevende forhold i arktiske strøk, samt i ørken- så vel som jungel-omgivelser.

Avdelingen har fallskjermjegere som er spesielt utvalgte vernepliktige, og spesialjegere som er befal (vervede) eller vernepliktige (reservister).

Operasjoner

Spesialjegere i Afghanistan.
Soldater fra FSK/HJK under Operation Enduring Freedom i Afghanistan.

Særlig på 2000-tallet ble deltakelse i internasjonale operasjoner en hovedoppgave, med Afghanistan som hovedinnsatsområde. Den første deltakelsen i operasjoner ute fant sted i andre halvdel av 1990-tallet, da Hærens jegerkommando ved flere anledninger sendte styrker til Balkan. Det første utenlandsoppdraget kom i 1991, da HJK stilte en sikringsenhet for generalløytnant Vigleik Eide, som var formann i NATOs militærkomité da Golfkrigen brøt ut og trusselnivået ble hevet.

Hærens jegerkommando var den første norske spesialstyrke siden andre verdenskrig som opererte i utlandet. Norge planla for innsetting av spesialstyrker på Balkan i 1994–1995, men først i 1996 kom det første oppdraget, innenfor NATO-styrken Implementation Force (IFOR), med beskyttelse av personell og infrastruktur. I 1999 stilte avdelingen i Operation Allied Force i Makedonia; deretter i Operation Joint Guardian i Kosovo og Kosovo Force (KFOR) samme sted. Da Norge stilte ledelsen for KFOR i 2001, med generalløytnant Thorstein Skiaker som styrkesjef, bidro HJK med et sikkerhetslag for ham.

Den første krigsinnsatsen var under Operation Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan, fra januar 2002, da norske spesialsoldater deltok i kampen mot Taliban. Deretter bidro FSK/HJK – så vel som Marinejegerkommandoen (MJK) – gjentatte ganger til norsk deltakelse i Afghanistan; både i OEF og International Security Assitance Force (ISAF). FSK har senere deltatt i Operation Inherent Resolve (OIR), i kampen mot Den islamske stat (IS) i Syria og Irak.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hammersmark, John Inge (2015). Norske spesialstyrker. Fra skjult ressurs til politisk spydspiss. Forsvarets høgskole.
  • Bakkeli, Tom (2013). Krigere og diplomater. På innsiden av Forsvarets spesialkommando. Kagge.
  • Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater. Norske spesialstyrker 1940–2012. Spartacus.

Kommentarer (2)

skrev Gudmund Eiane

Denne artikkelen bør slettes.HJK er nå blitt integrert i Forsvarets Spesialkommando.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Takk for artikler og innspill! Jeg ser at Hærens jegerkommando er blitt en integrert del av Forsvarets spesialkommando, slik du skriver. Vi trenger derfor ikke en egen artikkel om denne. Men teksten over inneholder en del utdypende informasjon og historikk, så en del av den bør integreres i den nye artikkelen før sletting.Jeg vil se på dette i løpet av noen dager. Legg gjerne inn forslag på teksten om Forsvarets spesialkommando dersom du har innspill på hva som bør tas med fra denne artikkelen.Vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg