tilfluktsrom – Store norske leksikon

Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger.

Offentlig tilfluktsrom er tilfluktsrom som bygges av kommunen for befolkningen i et område. Utgiftene dekkes av stat og kommune og/eller fra private som har krav om tilfluktsrom på sin eiendom. Justisdepartementet bestemmer hvilke kommuner det skal være plikt til å bygge tilfluktsrom i, og hvilken verneevne tilfluktsrommene skal ha.

Erfaringene fra andre verdenskrig viste at lokalbefolkningen i byer og tettsteder trengte vern mot flyangrep og bomber. En egen forskrift om plikten til å bygge tilfluktsrom, og krav til byggingen av tilfluktsrom, kom første gang i 1948 og ble sist revidert i 2021. Forskriften tar særlig for seg plikten til å bygge og vedlikeholde tilfluktsrom, tilfluktsrommenes verneevne, tekniske krav og fredsbruk av tilfluktsrommene.

Det finnes cirka 20 000 tilfluktsrom i Norge med plass til cirka 2,5 millioner mennesker (2020). Om lag 600 anlegg er offentlige og resten er private. Offentlige tilfluktsrom er i all hovedsak plassert i byer og tettbygde områder. Utover dette er det mange private tilfluktsrom i næringsbygg, kjøpesentre og skoler.

Utforming

Offentlige tilfluktsrom bygges særlig i byer og større tettsteder, og skal plasseres slik at de kan gi vern for folk som er utendørs i bysentra, trafikkområder og lignende.

Tilfluktsrommene skal plasseres og utformes slik at de gir tilfredsstillende vern mot de våpenvirkninger som det må regnes med at de kan bli utsatt for under krig. Det innebærer at det skal gi god beskyttelse mot trykkbølger og splinter fra konvensjonelle våpen som bomber og granater. Der det er tilfluktsrom med mekanisk ventilasjon med ABC-filter, beskyttes det også mot radioaktivt nedfall og biologiske og kjemiske våpen.

I sentrale byområder bør offentlige tilfluktsrom bygges i fjell der det er mulig. Det er krav om private tilfluktsrom når et bygg har et større bruksareal enn 1000 kvadratmeter.

Tilfluktsrom skal i oppholdsrommet ha en fri golvflate på 0,6 kvadratmeter per person tilfluktsrommet skal gi plass for. I tillegg skal det være plass for nødvendig utstyr og installasjoner.

Tilfluktsrommene i Norge i dag er varierende i alder og er bygd med ulike forskriftskrav. Dermed vil beskyttelsesevnen variere noe.

Bruk i fredstid

Det er ikke begrensinger i forskriften i bruk av tilfluktsrom i fredstid. Mange tilfluktsrom brukes derfor i dag bruk til lager. Det er imidlertid krav om at bruken ikke påvirker beskyttelsesevnen, og at rommet må kunne klargjøres som tilfluktsrom i løpet av 72 timer.

Ansvar

Plikten til å bygge tilfluktsrom er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven. Loven trådte i kraft i 1953, og ble siste endret i 2010.

Offentlige tilfluktsrom er kommunes ansvar. De skal bygge, utstyre, innrede og vedlikeholde alle offentlige tilfluktsrom. Utgiftene dekkes av staten og kommunene.

Private tilfluktsrom bygges og vedlikeholdes av tiltakshaver, i praksis eier av bygget. Det skal verne de som oppholder seg i bygget.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det overordnede tilsyn med bygging og vedlikehold av tilfluktsrom. Direktoratet gir også supplerende regler og bestemmelser om planlegging, utførelse, utstyr, vedlikehold og kontroll av tilfluktsrom. Sivilforsvaret har vanligvis ansvar for tilsyn av tilfluktsrommene, og da spesielt private tilfluktsrom.

Fremtiden

Stortingsmelding nr. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden nevner hvordan sivile beskyttelsestiltak bør utvikles fremover. Regjeringen planlegger at slike tiltak skal baseres på tre forhold: «rettidig befolkningsvarsling med høy dekningsgrad, hensiktsmessig evakuering til trygge oppholdssteder og egenberedskap.» Stortingsmeldingen viser til at det framover er behov for trygge oppholdssteder for befolkningen under alle typer kriser. I følge meldingen skal det særskilt vurderes å videreføre tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder. Samtidig sies det at tilfluktsromordningen, i sin nåværende form, skal avvikles når det er etablert ny ordning for trygge oppholdssteder for befolkningen under alle typer kriser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Beredskap og krisehåndtering

Eivind L. Rake

Universitetet i Stavanger