Tegning publisert i Direkte Aktion

Syndikalismen var en retning innenden sosialistiske arbeiderbevegelsen. Den oppsto omkring 1900 som en reaksjon mot den reformistiske utviklingen innen sosialdemokratiet. Syndikalistenes budskap kommer godt til uttrykk i en programartikkel i Storm i 1909: «Ikke stortinget, men fagorganisationen er det organ hvorigjennemkampen mot kapitalismen maa føres. Derfor maa fagorganisationen styrkes og utvikles, saa at vi engang ved en generalstreik skal kunnes tyrte voldsherredømmet og reise det socialistiske samfund.» Essensen var direkte aksjon og drømmen om den store befriende generalstreik, antiparlamentarisme og partifiendtlighet, og lokale samorganisasjoner i stedet for landsomfattende forbund som faglig organisasjonsform. Til forskjell fra den svenske syndikalistorganisasjonen S.A.C. (Svenska ArbetaresCentralorganisation) lyktes ikke NSF i å få særlig stor oppslutning, trolig pga. konkurransen fra Fagopposisjonen av 1911. Første verdenskrig var borgerskapets krig, ikke arbeiderklassens, hevdet den politiske venstresiden. Karikaturen «Krigsmoral» sto i Direkte Aktion 29.6.1918 (originalen hentet fra Hvepsen, tegnet av Jan Lunde).

Tegning publisert i Direkte Aktion
Norsk presses historie.

Syndikalisme er opprinnelig den franske betegnelsen på fagforeningsbevegelsen; men brukes helst om en radikal strømning i arbeiderbevegelsen som sto nær anarkismen.

Faktaboks

Uttale
syndikalˈisme

Man skjelner mellom revolusjonær og reformistisk syndikalisme. Den førstnevnte, teoretisk utformet av blant andre Georges Sorel, går ut fra at en økonomisk og sosial revolusjon ikke kan gjennomføres ved politiske midler, og er derfor antiparlamentarisk. Syndikalismen står anarkismen nær i sin understrekning av frihet fra tvang gjennom avskaffelsen av statens maktapparat.

Ved siden av den franske og italienske syndikalismen, som kan spores tilbake til 1890-årene, opptrådte lignende retninger i Amerika (se Industrial Workers of the World). Den svenske ungsosialismen, som særlig spilte en rolle i årene like før og under første verdenskrig, bygde på syndikalismen og gjorde seg i noen grad også gjeldende i Norge. Visse sider av syndikalismen fikk stor betydning i norsk arbeiderbevegelse gjennom Fagopposisjonen av 1911. Syndikalismens betoning av direkte, utenom-parlamentarisk makt har øvd innflytelse både på kommunismen og på den italienske fascismen (se korporativ stat).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg