avhengighetsteori

Avhengighetsteoriens grunnprinsipp er at utviklingsland forblir fattige fordi deres rolle i verdensmarkedet er å tilby råvarer og enkle produkter basert på billig arbeidskraft. Når disse blir videreforedlet i rikere land, skjer størstedelen av verdiskapingen der. Samtidig er fattige land nødt til å importere en del produkter – kanskje til og med basert på deres egne råvarer – til høye kostnader.

Dette tapper fattige land for kapital som ellers kunne ha vært brukt til investeringer, mens rike land får overskudd som kan reinvesteres i mer produksjon og videre vekst.

Hadde all verdiskapingen skjedd i samme land, kunne overskuddet vært investert i utvikling og videre vekst her. Det kunne på sikt ha gjort landet uavhengig av råvareeksport og billig arbeidskraft.

Flere studier viser til lignende effekter og andre aspekter ved det internasjonale samarbeidet, for eksempel arbeidsmigrasjon som tar form av hjerneflukt, eller finansmarkeder og internasjonal kapitalflyt.

Avhengighetsteori står i kontrast til en rådende oppfatning at frihandel er bra for alle land. Det er vanlig å forklare fattigdom med utviklingslands manglende integrering i verdensøkonomien.

Avhengighetsteori sier tvert om at det er nettopp slik integrering som holder landene fast i fattigdom. Det betyr ikke at fattige land ikke bør integreres i verdensøkonomien, men at det ikke må skje gjennom frihandel på rike lands premisser.

Avhengighetsteori står også i kontrast til moderniseringsteori, som vektlegger innenlandske forhold i sin forklaring på fattigdom og utvikling.

Debatten mellom disse konkurrerende teoriene om utvikling hadde lenge stor politisk betydning fordi de ga ganske ulike svar på hvordan man kunne fremme utvikling og avskaffe fattigdom:

• Moderniseringsteori tilsier at bistand kan bidra til at fattige land kommer varig ut av fattigdom;
• Avhengighetsteori tilsier at dette bare kan skje gjennom en radikal omlegging av det internasjonale systemet;
• Ut fra en rendyrket teori om at internasjonal frihandel er bra for alle, kan man derimot hevde at det trengs verken bistand eller omlegging av verdenshandelen.

Som generell teori om utvikling er avhengighetsteori lite utbredt nå. De samme eller lignende mekanismer dekkes imidlertid av andre studier innen utviklingsforskning og kritiske studier av globalisering. Teorier om gjensidig avhengighet i internasjonale relasjoner dekker lignende forhold med mer vekt på kompleksitet.

Generelt er det nå bred enighet om at én overordnet forklaring på manglende utvikling ikke passer på alle land.

Det bekreftes også av erfaring, som viser at ulike utviklingsland følger ulike veier. Mange land er i vedvarende fattigdom på at tross av at de i flere tiår har vært rimelig godt integrert i verdensøkonomien. Det passer godt med avhengighetsteori. Andre land har oppnådd sterk vekst, og denne veksten kan forklares nettopp ved landenes integrering i verdensmarkedet.

• utvikling
• utviklingsland
• verdenshandel
• frihandel
• globalisering