Quesnay ga sin lære betegnelsen fysiokrati, ut fra det synspunktet at det var naturens skapende kraft som dannet grunnlaget for menneskenes eksistens. Han fremholdt videre at antallet personer som kunne eksistere uten selv å drive jordbruk, var bestemt av avviket mellom jordens avkastning, og hva jorddyrkerne selv måtte fortære av levnetsmidler.
Denne læren om jordens produktive kraft dannet samtidig begrunnelsen for at all skatt skulle ilegges jordbrukets netto-overskudd. Disse synspunktene ble for første gang fremlagt av Quesnay i 1758.
For øvrig ønsket fysiokratene at de økonomiske kreftene måtte komme til å utfolde seg fritt, siden samfunnet var underkastet evig gyldige, uforanderlige lover.
De fremste fysiokratene var, foruten Quesnay, Anne Robert Jacques Turgot, Mercier de la Rivière, Dupont de Nemours, abbed Beaudeau og Marquis de Mirabeau.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.