Pasifisme er en idéretning som forutsetter at forholdet mellom stater skal være basert på ikkevold. Ordet brukes også mer generelt til å angi motstand mot bruk av vold også innenfor det enkelte samfunn. En tilhenger av pasifismen, en pasifist, avviser som regel ideen om at det kan finnes rettferdig krig.

Faktaboks

Etymologi
fra latin pacificus, ‘fredsstiftende, fredelig’, avledet fra pax, ‘fred’.

I praksis har pasifister vært opptatt av å utvikle måter å fatte og gjennomføre beslutninger på når det er uenighet eller konflikt. Tilhengerne av pasifismen har i stor grad vært i opposisjon til eksisterende regimer, regimer som har forsøkt å gjennomføre sin politikk med bruk av tvang, og sivil ulydighet av ulike slag har derfor vært en politisk handlingsform som har vært vanlig blant pasifister. Pasifister har for eksempel gjennomgående nektet å avtjene verneplikt.

Pasifismen er imidlertid ikke bare en opposisjonell idéretning. Særlig siden 1950-årene har fredstanken blitt brukt som et utgangspunkt for å beskrive et fredssamfunn, eller snarere en fredsverden. Den norske fredsforskeren Johan Galtung ga viktige bidrag i denne sammenhengen. Galtung skrev om en fredelig verden som en verden ikke bare fri for direkte fysisk og psykisk vold, men også for det han kaller strukturell vold – institusjonalisert ulikhet, som gjør at sterke, for eksempel i nord, kan tvinge svake, for eksempel i sør, til å underkaste seg.

Pasifismen spilte en viktig rolle i den ideologiske debatten mot slutten av kolonienes uavhengighetsbestrebelser, spesielt i India, med Mahatma Gandhi (1869–1948) som forgrunnsfigur. Inntoget av kjernevåpen skapte økt relevans for pasifismen på grunn av de katastrofale konsekvensene en kjernefysisk krig ville medføre. Siden 1980-årene har pasifismen spilt en mindre rolle, men en del av de arbeidsmåtene (for eksempel sivil ulydighet) som særlig pasifister har utviklet, spiller fortsatt en rolle i politikken – spesielt har de gjort det i miljøpolitikken. Om den organiserte pasifismens utvikling, se for øvrig fredsbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg