Faktaboks

Jan-Petter Blom
Fødd
20. november 1927, Rjukan i Tinn
Død
2. februar 2021, Bergen

Jan-Petter Blom var ein norsk folkemusikkforskar, felespelar, pedagog og professor i sosialantropologi med musikologi som spesialfelt. Gjennom mange tiår var han ein pådrivar innanfor norsk folkemusikk.

I forskinga si kombinerte Blom kunnskapane sine innanfor musikk og antropologi. Han meinte at musikk vert formidla av kroppslege erfaringar, og utvikla ein anerkjend metodikk for å analysere rørslerytmar og samspelet mellom musikk og dans. Gjennom studiar av folkemusikk i inn- og utland var han med og skape faget etnomusikologi, der musikk vert forstått i ein brei kulturell samanheng. Han utmerkte seg òg som språksosiolog.

På det praktiske planet medverka Blom til å få i gang fleire utdanningstilbod i folkemusikk. Han var med og oppretta Ole Bull AkademietVoss, han leia komiteen som opna for folkemusikkstudiar ved Akademiet i Rauland, og han var initiativtakar til Griegakademiet i Bergen. Der var han professor i 1996–1998. For mange var han kjend som dommar ved tallause kappleikar.

Utdanning og akademiske stillingar

Jan-Petter Blom vart fødd på Rjukan i Telemark. Han tok examen artium ved Valler gymnas i Asker i 1948, studerte musikkvitskap i fem år frå 1953 og tok magistergraden i folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo i 1961. Frå 1962 budde han i Bergen. Frå 1963 til 1970 var han universitetslektor ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, i 1970–1982 dosent same staden og deretter professor i 1982–1996. Fra 1980 til 1983 var han dekan ved UiBs samfunnsvitenskapelige fakultet. Han underviste også ved Etnografisk museum i Oslo (no Etnografisk samling ved Universitetet i Oslo) og vore gjesteprofessor i utlandet.

Etnomusikologi

Blom spela i oppveksten fiolin, og mora var songar. Han fekk tidleg øyre for musikk. Han var omgitt av slåttemusikken i Telemark og lærte sjølv å spele hardingfele.

I 1953 byrja han på magistergradsstudiet i musikkvitskap ved Universitetet i Oslo. Han ønskte å studere dei regionale forskjellane i musikk og dans, men eit slikt perspektivet passa ikkje inn i det teoretiske faget. Etter fem år forlét han difor musikkvitskapen til fordel for folkelivsgransking, som han tok magistergraden i, med ei avhandling om norske bygdedansar.

Nyfikna for musikk og dans som kulturelle ytringar gjorde at Blom søkte seg til det nyoppretta sosialantropologistudiet ved Universitetet i Bergen. Ved å bruke samanliknande metodar til å studere musikkformer var han med på å byggje opp faget etnomusikologi. Han skaffa seg innsikt ved feltarbeid i fleire land. På Bahamas studerte han afroamerikanske musikksjangrar, i India oppsøkte han ein omvandrande musikarkaste for å lære om repertoaret deira og korleis dei tilpassa seg samfunnet elles.

Gjennom feltarbeid har han òg studert språk som sosial ytring. I Rana undersøkte han lokale målføre og forhold som påverkar vedlikehald og oppløysning av dialektar. Arbeida hans har medverka til teoriutviklinga i språksosiologien.

Musikalsk praktikar

Akademikaren Blom var ein musikalsk praktikar. I ungdomen spela han i studentorkester, og var dansar og danseinstruktør. Som gjesteprofessor ved Berkeley-universitetet i California i 1966 underviste han i musikk og skandinavisk kultur. Han nøgde seg ikkje med å forklare musikkformene, han dansa dei for studentane.

I Noreg fremja han felespel og folkedans ved å vere dommar ved kappleikar og andre tevlingar. Ei viktig oppgåve var å dokumentere folkemusikken. Frå gamalt av har spelemennene lært av andre utøvarar, utan å gå vegen om notar og nedteikningar. Forskarar såg behovet for å samle inn slåttane for å sikre dei for ettertida, og i dette innsamlingsarbeidet var Blom sentral, som redaktør for to av binda i Hardingfeleverket.

I internasjonale fagtidsskrift publiserte han banebrytande artiklar som tok for seg observasjons- og notasjonsspørsmål i studiet av dans generelt og folkedans spesielt. Det dreia seg om metodologisk orienterte og empirisk baserte studiar av rytmeformar og forholdet mellom musikk og dans.

Rekruttering og skolering

Blom meinte at ungdomen må lærast opp om folkemusikken skal ha ei framtid. Han kjempa for at opplæringa må skje i faste former og gjekk sjølv i bresjen for fleire opplæringstilbod.

I 1980-åra var han mellom dei som drog i gang folkemusikkfaget ved Akademiet i Rauland. Vestafjells var han i 1977 med på å starte Ole Bull Akademiet på Voss, som gir opplæring i musikk og dans på høgskulenivå. I Bergen gjekk han i spissen for Griegakademiet, som vart opna 1995. Ein av grunntankane med akademiet var å bryte det innarbeidde skiljet mellom musikk som vitskap og musikk som praksis, og gi studentane ei integrert musikkutdanning. Som professor ved Griegakademiet frå 1996 til han gjekk av i 1998, var han med på å forme det nye studiet.

Heider

Blom hadde mange tillitsverv i norsk musikkliv og var heidersmedlem i Landslaget for Spelemenn. I 2007 fekk han ein pris frå Rådet for folkemusikk og folkedans for innsatsen sin for norsk folkemusikk.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Årbok for norsk folkemusikk 2009. Norsk Folkemusikk- og Danselag
  • Olaf H. Smedal: «En paradoksal antropolog. Jan-Petter Blom intervjuet av Olaf H. Smedal», Norsk antropologisk tidsskrift nr. 3/2009

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg