modist
Arbeidssted
Modister kan blant annet jobbe ved teater, opera eller filminstitusjoner, hvor de ved siden av å lage hodeplagg også lager masker og kostymer. Noen jobber som selvstendig næringsdrivende. Ofte er oppdragene til spesielle anledninger.
Arbeidsoppgaver
Modisten har kompetanse til å lage hatter, masker og kostymer. Gjennom utdanning og læretid lærer de å mestre ulike sømteknikker, formingsteknikker og reparasjonsteknikker, de får kunnskaper om materialvalg, stilarter, passform og så videre.
Utdanning
Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.
- Første året: vg1 Håndverk, design og produktutvikling.
- Andre året: vg2 Søm og tekstilhåndverk.
- Deretter jobber du som lærling i to år i en bedrift. Læretiden er en spesialisering i modistfaget og foregår i en godkjent lærebedrift.
Læretiden avsluttes med en svenneprøve.
Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoretisk eksamen er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat.
Verneverdig fag
Modistfaget er på listen over små og verneverdige fag. Lærebedrifter innen disse fagene får utvidet støtte når de tar inn lærlinger.
Organisering
Norske Modister og Hattedesignere (NMH) er en interesseorganisasjon for norske modister. For å bli medlem må man ha bestått fagutdanning som modist eller levere ferdige arbeider til vurdering.
Historie
Ordet modist ble opprinnelig brukt om en som jobber med mote. Rose Bertin er av de mest kjente tidlige modister. Hun hadde eget utsalg i Paris og dronning Marie Antoinette var hennes mest kjente kunde.
Etterhvert ble uttrykket modist brukt om en som dekorerte enkle hatteformer. Dette yrket var den franske moteskaperen Coco Chanels første møte med motebransjen. Coco Chanel var en forkjemper for enkle klær som gav kvinner større bevegelsesfrihet og hun skapte derfor også enklere hatter. Den enkle hattemoten førte til at modister begynte å lage selve grunnformene selv og nå er dette en del av opplæringen.
Fram til sekstitallet var hatt en del av hverdagsantrekket til mange norske kvinner. Fra 1960-tallet med hippiebevegelsen ble hatten ansett som besteborgerlig og forsvant fra bybildet.
Etter modell fra britiske Ascot har det blitt innført Hattens dag på Øvrevoll Galoppbane.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.