Hopp til innhold
X
Innhald

Skeiv teori (queer theory)

Skeiv teori (engelsk: queer theory) er teoriar som tek for seg spørsmål om kjønnsidentitet og seksualitet. Omgrepet «queer» er mangetydig, men kan mellom anna tyde rar, uvanleg eller avvikande, og det har òg vore brukt nedsetjande om homofile menn.

Skeiv teori oppstod som sjølvstendig teoriretning tidleg i 1990-åra i nær samanheng med og delvis som reaksjon på allereie etablert kjønnsforsking, feministiske studiar og lesbiske og homoseksuelle studiar. Skeiv teori er mellom anna inspirert av arbeida til den franske filosofen Michel Foucault og den amerikanske litteratur- og kjønnsforskaren Judith Butler. Etter kvart kom skeiv teori til å stå for eit mangfald av ulike teoretiske retningar.

Litteratur- og kjønnsforskar Judith Butler, fotografert i 2011. Foto: Imagens Portal SESCSP, flickr.com. CC BY-NC-ND 2.0.

Litteratur- og kjønnsforskar Judith Butler, fotografert i 2011. Foto: Imagens Portal SESCSP, flickr.com. CC BY-NC-ND 2.0.

Kjønnsidentitet som sosialt skapt

Medan ein innanfor tradisjonell kjønnsforsking og teori om kjønn gjerne har operert med faste og stabile kategoriar for kjønn og seksualitet (mann – kvinne, heteroseksuell – homoseksuell), kan ein med utgangspunkt i skeiv teori problematisere desse inndelingane. Den skeive teorien forstår kjønnsidentitet og seksuell legning som noko flytande, fragmentert og dynamisk, og ikkje som noko fast, varig og naturbestemt. Kjønnsidentitetar og legningar blir altså innanfor den skeive teorien forstått som sosiale eller kulturelle konstruksjonar, altså først og fremst sosialt skapte, og ikkje (berre) naturgitte eller biologiske fenomen.

Det negative omgrepet queer (skeiv) blir forstått som noko positivt innanfor den skeive teorien. Denne omforminga av omgrepet kan ein sjå i samanheng med at skeiv teori har vore nært knytt opp mot politisk aktivisme og kamp for rettar både for homo- og bifile, transpersonar, panseksuelle og menneske med andre seksuelle legningar, til dømes sadomasochistar og fetisjistar.

Eit av prosjekta for skeiv teori og queerforsking har vore å analysere og kritisere heteronormativiteten i samfunnet, det vil seie førestillinga om at ei særleg form for heteroseksualitet er det normale, medan all anna seksuell åtferd er unaturlege avvik. Queerforskinga har mellom anna peika på korleis heteronormativitet har gjennomsyra heile samfunnet og institusjonar i samfunnet, og gitt bestemte måtar å leve på (heterofilt, monogamt) forrang.

Bygdepride i Volda i 2018. Foto: Liv Aarberg. Kjelde: Venstre, flickr.com. CC BY-SA 2.0.

Parade under arrangementet Bygdepride i Volda i 2018. Foto: Liv Aarberg. Kjelde: Venstre, flickr.com. CC BY-SA 2.0.

Tilskeiving (queering)

Som svar på denne heteronormative tilstanden, kan ein innanfor den skeive tenkinga føreslå omgrepet «queering», eller på norsk: tilskeiving. Tilskeiving forstår ein då som ulike måtar å vere på som bryt med det som blir oppfatta som normale veremåtar og identitetar. Ulike aktivistiske grupperingar har late seg inspirere av skeiv teori, til dømes såkalla «queer punk». Innanfor queer punk-rørsla ser ein òg på vanlege måtar å leve i homofile eller lesbiske parforhold på som prega av det heteronormative, og ikkje som skeivt. Med eit slikt radikalt skeivt standpunkt vil ein meine at homofile eller lesbiske dermed ikkje lever utanfor det normative, men altså «skeivt». Omgrepet skeiv skal då berre referere til menneske som heller ikkje kan finne seg til rette i ein homofil eller lesbisk kjønnsidentitet.

Skeiv teori i samfunnsdebatt og medium

Førestillinga om at kjønnsidentitet er noko sosialt skapt og ikkje (berre) noko naturgitt, har møtt mykje motstand frå ulike kantar. Debattantar med eit strengt religiøst livssyn kritiserer gjerne skeiv teori, ettersom førestillingane om det skeive bryt med synet på kjønn som noko som inngår i ein guddomleg orden. Frå vitskapeleg hald blir skeiv teori kritisert for å leggje for stor vekt på at kjønn er noko sosialt og kulturelt skapt, og for lite vekt på kjønn og kjønnsidentitet som biologisk gitte storleikar.

I NRK-serien SKAM er kjønnsidentitet og seksuell identitet sentrale tema, og problemstillingar med utspring i skeiv teori står sentralt. Til dømes tek serien for seg tilhøvet mellom meir tradisjonelle forståingar av homofil identitet og meir eksperimentelle skeive identitetar.


Kjelder

Pål Bjørby: «Queer-teori: Asymmetriske identiteter», i Marianne C. Brantsæter ofl. (red.): Norsk homoforskning. Oslo 2001

Mathias Danbolt: «Tilbake til framtiden», Vagant nr. 1/2011

Heidi Eng: «Homo- og queerforskning», i Jørgen Lorentzen og Wenche Mühleisen (red.): Kjønnsforskning. En grunnbok. Oslo 2006

Hans W. Kristiansen og Willy Pedersen: «Når skeiv teori blir levd liv», Samtiden 2/2003

Stine H. Bang Svendsen, Elisabeth Stubberud og Elise Farstad Djupedal: «Skeive ungdommers identitetsarbeid: SKAM etter homotoleransen», Tidsskrift for kjønnsforskning 3/2018

 

Jonas Skybakmoen: «Agnes Bolsø: 'Eia førte meg bak lyset'», adressa.no, sist oppdatert 20.6.2012: https://www.adressa.no/kultur/article1498143.ece [lesedato 27.10.2019]

 

Peikarar

Nettsidene til Skeiv Ungdom, skeivungdom.no

NRK-programmet Trygdekontoret tek opp Eia og Ihles Hjernevask-serie, der kjønnsforsking og skeiv teori blir utsett for kritikk, tv.nrk.no

NRK-serien SKAM, med ungdomar si leiting etter kjønnsidentitet som tema, tv.nrk.no

Først publisert: 22.01.2020
Sist oppdatert: 20.11.2020