Friidrett

Friidrettsarena med markering av hvor de enkelte øvelsene gjerne utføres.

Av /Store norske leksikon ※.
Grete Waitz

Grete Waitz tok sølv i maraton under OL i Los Angeles i 1984. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Grete Waitz
Av /NTB Scanpix ※.
Trine Hattestad

Trine Hattestad ble olympisk mester i spydkast 2000, verdensmester 1993 og 1997 og europamester 1994. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Friidrett er konkurranser i løp, hopp og kast som bindes sammen av felles arena, felles mesterskap, felles idrettsforbund og lange tradisjoner tilbake til den greske antikken.

Konkurransene arrangeres på en friidrettsarena og i felles mesterskap, unntatt terrengløp og gateløp. Friidrettsarenaen er en oval løpsbane som omslutter et rektangulært gressfelt. Den innerste løpsbanen er 400 meter. Det er hoppgrop langs den ene langsiden, høydestativ og stavsprangstativ i den ene svingen og kastøvelser i den andre svingen.

I løpsøvelsene starter deltakerne samtidig og konkurrerer om å komme først i mål. Løpene er gruppert i baneløp, landeveisløp og terrengløp, som først og fremst løpes individuelt, men også som stafettløp. Konkurranser over lengre distanser enn maraton kalles ultramaratonløp, for eksempel 24 timers løp på bane og 100 kilometer løp på vei. I hoppøvelsene skal man hoppe høyest mulig eller lengst mulig, i kastøvelsene kaste lengst mulig med spyd, diskos, kule eller slegge. Det er også konkurranser i mangekamp med deløvelser i løp, hopp og kast.

Norske friidrettsutøvere er organisert i Norsk friidrettsforbund. Det internasjonale friidrettsforbundet arrangerer internasjonale mesterskap som VM i friidrett, VM i terrengløp og Diamond League.

For oversikt over friidrettsrekorder, se:

For oversikt over internasjonale og norske mestere, se:

Historie

I den greske antikken ble friidrett, boksing og bryting samlet kalt atletikk og var hovedidretter i blant annet de olympiske leker, hvor utøverne ble kalt atleter. Atletikk brukes nå i mange språk som betegnelse på friidrett, for eksempel i engelsk track-and-field athletics (eller bare athletics) og i dansk atletik.

Moderne friidrett ble utformet fra midten av 1800-tallet, særlig ved britiske universiteter. Ved gjenopptagelsen av de olympiske leker i 1896 ble friidrett hovedidretten, som den fremdeles er. Friidrett foregår tradisjonelt utendørs, men siden 1960-årene har det også vært arrangert mesterskap innendørs i visse øvelser.

Baneløp

En utendørs friidrettsbane er en 400 meter lang rundbane med to langsider og to svinger. Banens indre begrensning er en hvit list (kan erstattes av en hvit linje på langsidene), og banelengden måles 30 centimeter fra utsiden av listen. Banen er delt i seks til ni individuelle baner (skilt av 5 centimeter brede hvite linjer), som er 122 centimeter brede inkludert den ytterste hvite linjen. I store internasjonale stevner benyttes hovedsakelig åtte eller ni baner. På større baner er det fra 1960-årene ulike kunststoffdekker, og den første norske banen med slikt dekke var Bislett stadion i 1972. Tidligere løp man på grus, i deler av verden også på gress. Baneløp omfatter flatløp, hekkeløp og hinderløp.

Utøverne løper i delte baner på alle distanser til og med 400 meter, det vil si at de må benytte sin startbane hele løpet. For at distansen til mål skal bli lik for alle, forskyves startstrekene. Delte baner gjelder også til og med første sving på 800 meter, til og med tredje sving på 4×200 meter og 4×400 meter, samt 300 meter (to etapper) på 1000 meter stafett. I stafett må overleveringen av stafettpinnen foregå i et 20 meter langt vekslingsfelt. 100 meter og kort hekkeløp løpes uten sving på den ene langsiden. Alle andre distanser løpes uten faste baner, det vil si inne ved listen.

Løpsretningen er alltid mot solen. Starten foregår ved at en starter avfyrer en startpistol etter kommandoene «innta plassene» og (bare i sprintøvelser) «klar». Utøvere som tyvstarter diskvalifiseres, i mangekamp diskvalifiseres en deltaker etter to tyvstarter. I sprint og hekkeløp må man bruke liggende start med startblokker, ellers benyttes stående start. Sluttiden registreres når overkroppen (minus hode, hals og armer) passerer mållinjen. Ved manuell tidtaking registreres sluttiden med 0,1 sekunds nøyaktighet, ved helautomatisk elektronisk tidtaking med 0,01 sekunds nøyaktighet (til og med 10 000 meter), samt at det tas målfoto som avgjør rekkefølgen i jevne løp.

Flatløp

Flatløpene er videre inndelt i sprint, mellomdistanseløp og langdistanseløp, samt i stafettløp for firemannslag med overrekkelse av en stafettpinne i vekslingene mellom etappene.

Sprint

I sprint brukes startblokker. I store mesterskap er det høyttalere i hver bane og et startkontrollapparat som registrerer rykk. Bildet viser en av semifinalene på 100 meter under VM i Beijing 2015. Norgesrekordholderen Ezinne Okparaebo er andre løper fra venstre med nummer 646 på ryggen. Dafne Schippers, fjerde løper fra venstre, vant heatet.
/Reuters/NTB Scanpix.

Usain Bolt under finalen på 100 meter i VM i Berlin 16. august 2009, der han satte gjeldende verdensrekord med 9,58.

/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I sprintøvelsene benyttes startblokker, og utøverne løper i delte baner. Det vil si at man må benytte sin startbane hele løpet. Utøvere som tråkker utenfor sin bane, blir disket. For at distansen til mål skal bli lik for alle, forskyves startstrekene på øvelser med sving, altså lengre enn 100 meter på utendørsbaner. Siden distansen er så kort, er det å få en god start svært viktig.

Distansene i store mesterskap er 100 meter, 200 meter og 400 meter. Mer uvanlige distanser er 150 meter, 300 meter, 600 meter. Jenter og gutter løper dessuten 40 meter og 60 meter flatløp.

De fremste norske mesterskapsprestasjonene har vært Håkon Tranberg (EM-sølv) Jaysuma Saidiy Ndure med EM-bronse på 100 meter i Helsinki 2012 og fjerde plass på 200 meter i VM i Daegu 2011, Geir Moen med EM-gull på 200 meter og sølv på 100 meter i 1994 og Ezinne Okparaebo med EM-sølv på 60 meter innendørs i 2009 og EM-bronse på 60 meter innendørs i 2011.

Mellomdistanse

Vebjørn Rodal

En av de største norske enkeltprestasjonene innen friidrett er seieren til Vebjørn Rodal på 800 m under OL i Atlanta 1996. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Brødrene Ingebrigtsen

Brødrene Henrik, Jakob og Filip Ingebrigtsen leder an i finalen på 1500 meter under EM i friidrett i Berlin 2018. Den da 17-årige Jakob ble europeisk mester. Dermed har alle de tre brødrene blitt europamestere på distansen, Henrik i Helsinki i 2012 og Filip i 2016.

Brødrene Ingebrigtsen
Av /NTP Scanpix.

Mellomdistanseøvelsene i VM og EM er 800 meter og 1500 meter, men det konkurreres også gjerne i 1 engelsk mil i andre store konkurranser som Diamond League-stevner. Ved starten brukes ikke startblokker, men stående start.

Starten av 800 meter foregår i delte baner fram til en buet delestrek etter første sving, hvor utøverne kan forlate sin bane. Det plasseres gjerne små markører på streken for å hjelpe utøverne å se den.

Ved starten av 1500 meter sprer utøverne seg langs en buet linje på tvers av de innerste banene. Om det er flere enn 12 utøvere i samme heat, skal de deles i to grupper. Den ene gruppen starter ved den ordinære indre linjen. Den andre gruppen starter langs en buet linje på tvers av de ytterste banene. Disse utøverne må holde seg i de ytterste banene fram til en markert delestrek etter første sving.

Løperne trenger videre ikke holde en bane, men de blir diskvalifisert om de tråkker innenfor listen. Det ringes i en klokke når utøverne begynner siste runde. Mellomdistansene har en taktisk dimensjon, og løperne må ta valg underveis om posisjon, bane og fart.

Norges fremste mellomdistanseløpere har vært Vebjørn Rodal (OL-gull på 800 meter), Grete Waitz (EM-bronse på 1500 meter), Henrik Ingebrigtsen (EM-gull, EM-sølv og EM-bronse på 1500 meter), Filip Ingebrigtsen (EM-gull og VM-bronse på 1500 meter) og Jakob Ingebrigtsen (OL-gull og EM-gull på 1500 meter og europeisk rekord på 1500 meter).

Langdistanse

I langdistanseøvelsene på bane benyttes ikke startblokker. Det ringes i en klokke når utøverne begynner siste runde. Øvelsene i store mesterskap er 5 000 meter og 10 000 meter.

De største norske prestasjonene i internasjonale mesterskap er Ingrid Kristiansen (VM-gull på 10 000 meter og verdensrekorder på 5000 meter og 10 000 meter), Jakob Ingebrigtsen (VM-gull, EM-gull og europeisk rekord på 5000 meter), Are Nakkim (EM-sølv på 10 000 meter), , Henrik Ingebrigtsen (EM-sølv på 5000 meter).

Det noteres også verdensrekorder på 1000 meter, 1 mile (1609,34 meter), 2000 meter, 3000 meter, 20 000 meter og 25 000 meter, 30 000 meter, én times løp (løpe lengst mulig på en time).

Stafett

Veksling
Ved veksling i stafettløp får løperne en flying start.
Av /NTB Scanpix.

Stafettløp er en lagkonkurranse hvor deltakerne på laget avløser hverandre (veksler) og hver tilbakelegger en viss del (etappe) av totaldistansen. I vekslingene overleveres en stafett (gjerne kalt stafettpinne eller pinne), en hul sylinder av tre, plast eller metall, til neste løper. Vekslingen må foregå innenfor et 20 meter langt vekslingsfelt. Den som skal motta pinnen, venter i startposisjon ved starten av vekslingsfeltet til lagkameraten nærmer seg. Det tar tid å komme opp i fart, og løperen prøver derfor å starte så hen kan motta pinnen i fart, men før vekslingsfeltet er over. Om vekslingen ikke gjennomføres innenfor vekslingsfeltet, blir laget disket. De tre vekslingene er derfor kritiske punkt i løpet hvor laget kan vinne eller tape tid på konkurrentene uavhengig av løpshastigheten.

I internasjonale mesterskap konkurreres det i 4×100 meter og 4×400 meter (stafett). Det noteres også rekorder for på 4×200 meter, 4×800 meter, 4×1500 meter stafett (den siste bare for menn, NM-øvelse) -Det noteres norsk rekord for 1000 meter stafett (100 + 200 + 300 + 400 meter; NM-øvelse).

Hekkeløp

Warholm i fullt driv på langhekken
Karsten Warholm ble olympisk mester på 400 meter hekk i Tokyo i 2021, på verdensrekordtid (45,94). Warholm ble også første norske verdensmester i baneløp, da han vant 400 m hekk (48,35) under VM i London i august 2017. Fotoet er fra Diamond League-stevnet i Stockholm i juni 2017, som han også vant.
Warholm i fullt driv på langhekken
Av /TT Nyhetsbyrån, SCANPIX.
Vidar Ruud
Amalie Iuel har vært Norges beste kvinnelige løper på 400 meter og 400 meter hekk på 2010-tallet. Her under Sommer-OL i Rio 2016.
Vidar Ruud
NTB Scanpix.

I hekkeløp passeres ti veltbare hekker underveis. I de store mesterskapene konkurreres det i: 100 meter hekk (kvinner) 110 meter hekk (menn) og 400 meter hekk, også kalt langhekk (begge kjønn). For kvinner er hekkehøydene 84 centimeter i 100 meter hekk og 76,2 centimeter i 400 meter hekk, for menn 106,7 centimeter i 110 meter hekk og 91,4 centimeter i 400 meter hekk. I langhekk mister utøverne såpass med fart underveis at de må tilpasse steglengde og antall steg, eventuelt skifte satsfot mellom hekkene utover i løpet.

De beste norske prestasjonene i internasjonale mesterskap er Karsten Warholm (OL-gull på 400 meter hekk i 2021, der han samtidig forbedret sin egen verdensrekord, samt VM-gull i samme øvelse i 2017 og 2019) og Holger Albrechtsen (EM-bronse på 110 meter hekk i 1934).

Norske rekorder noteres også på 200 meter hekk. En mer uvanlig øvelse er 300 meter hekk. Jenter og gutter løper også 40 meter, 60 meter og 80 meter hekk.

Hinderløp

Karoline Bjerkeli Grøvdal
Karoline Bjerkeli Grøvdal under kvalifiseringen på 3000 meter hinder i friidretts-EM på Olympiastadion i Berlin 2018. Grøvdal holder den norske rekorden på øvelsen.
Karoline Bjerkeli Grøvdal
Av /NTB Scanpix.

I hinderløp passeres fem tunge hindre per runde. Det ene hinderet er plassert enten utenfor eller innenfor (vanligvis) den ene svingen med en bred vanngrav bak, slik at rundelengden kan variere. OL- og VM-øvelsen er 3000 meter hinder for begge kjønn.

Juniorer løper også 2000 meter hinder. Jenter/gutter løper 1500 meter hinder med 15 hinderpasseringer.

Landeveisløp og terrengløp

Landeveisløp foregår på veier og gater (gateløp) med fast dekke. Mest kjent er maratonløp (42 195 meter), som er øvelse i norske og internasjonale banemesterskap. I noen mesterskap er start og/eller målgang for maraton inne på banen. Andre standarddistanser er 10 kilometer, 15 kilometer, 20 kilometer, halvmaraton (VM og NM), 25 kilometer (NM til 1986) og 30 kilometer. Det noteres verdensrekorder på alle disse distansene. Landeveisløp arrangeres også som stafettløp, for eksempel Holmenkollstafetten.

De fremste norske maratonløperne: Grete Waitz tok VM-gull, OL-sølv og vant New York maraton ni ganger. Ingrid Kristiansen tok VM-bronse og vant London maraton fire ganger og New York maraton en gang. Hun holdt verdensrekorden på maraton fra 1986 til 1993. Sondre Nordstad Moen hadde den europeiske rekorden i maratonløp fra desember 2017 til november 2018.

Terrengløp foregår på jevn sti, vei eller mark i et småkupert terreng, i Norge over distansene fra 2 kilometer og oppover. NM-distanser i 2019 var 3 og 10 kilometer for menn og 2 og 6 kilometer for kvinner, samt terrengstafett for begge kjønn. I terrengløp kåres det mestere både individuelt og for lag. Skogsløp (NM for menn fra 1949 til 1969) og fjelløp er former for terrengløp. Mosjonsløp i terreng, gate og eller på landevei ble svært populært fra 1970-tallet. Det konkurreres vanligvis i aldersklasser, og det er lagt relativt liten vekt på premieringen i mosjonsløp.

De største norske prestasjonene i internasjonale mesterskap: Grete Waitz fem VM-gull og flere bronse, Ingrid Kristiansen VM-gull og flere bronse, Filip Ingebrigtsen EM-gull og Karoline Bjerkeli Grøvdal EM-bronse.

Hopp

Hoppøvelsene er lengdehopp, tresteghopp, høydehopp og stavsprang.

Høydehopp

Steinar Hoen

Steinar Hoen under friidretts-VM i Göteborg 1995. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Høydehopp, ofte bare kalt høyde, er en øvelse i utendørs og innendørs friidrett hvor utøveren hopper over en horisontal list som hviler i et stativ. Satsen skal foregå på én fot etter et tilløp av valgfri lengde. Listen heves minst to centimeter hver gang. Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, men kan la være å hoppe på de høyder hen måtte ønske. En utøver går ut av konkurransen etter tre mislykkede forsøk i rekkefølge, enten på samme eller på forskjellige høyder. Beste norske prestasjoner: Hanne Haugland verdensmester 1997, Steinar Hoen europamester 1994 og Bjørn Paulson OL-sølv 1948.

Lengdehopp

Margrethe Renstrøm i svevet. Renstrøm holder den norske rekorden i lengde med tilløp med 6,68 meter. Hun tok EM-bronse i lengdehopp i 2012. På bildet hopper hun 6,60 på et elitestevne på Bislett stadion.

/NTB Scanpix.

I lengdehopp med tilløp skal utøveren hoppe lengst mulig ut i en sandgrop etter sats på ett ben fra en satsplanke. Lengden på tilløpet er valgfritt. Utøveren kan tråkke på den hvite satsplanken, men ikke på den fargede plastmassen bak planken. Tråkker man over den streken, blir hoppet dømt dødt (ikke gjeldende). I lengde måles lengden fra nærmeste nedslagsmerke til innsiden av satsplankens fremste kant (satslinjen). Lengdehopp uten tilløp (stille lengde) drives innendørs og er kun nasjonal øvelse.

Beste norske prestasjoner: Berit Berthelsen tok EM-bronse i 1969 og ble (uoffisiell) europamester innendørs i 1967 og 1968. Sverre Hansen tok OL-bronse i 1924 og Otto Berg EM-sølv i 1934.

Tresteghopp

Lene Espegren
Lene Espegren holder den norske rekorden i tresteg med 13,83 meter, satt i 1999.
Lene Espegren
Av /NTB Scanpix.

Etter tilløp av valgfri lengde og sats fra en satsplanke består tresteghopp av et hink med landing på satsfoten, fulgt av et skritt med landing på den andre foten og til slutt et lengdehopp ut i en hoppgrop. Det gjelder å oppnå størst mulig samlet lengde. Overtramp på satsplanken gir ugyldig hopp. I tresteg måles lengden (som ved lengdehopp) fra nærmeste nedslagsmerke til innsiden av satsplankens fremste kant (satslinjen). Tilløpsbane, satsplanke og hoppgrop er som i lengdehopp, men avstanden fra planken til enden av gropen skal være minst 21 meter. Den beste norske prestasjonen i internasjonale mesterskap er Edvard Larsens OL-bronse i 1908.

Stavsprang

Sondre Guttormsen har satt flere norske rekorder i stavsprang.
/NTB Scanpix.

I stavsprang hopper man med tilløp og ved hjelp av en bøyelig glassfiberstav over en horisontal list som hviler mellom to stativer og lett faller ned ved berøring. Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, og etter et eventuelt riv kan man spare sine resterende forsøk (ett eller to) til senere høyder. Man kan dessuten la være å hoppe på de høyder man måtte ønske.

Beste norske prestasjoner i internasjonale mesterskap: Carl Albert Andersen tok tredjeplass i stav i OL i Paris i 1900, og Charles Hoff satte fire verdensrekorder i 1920-årene med beste resultat 4,25 meter. Flest NM har Trond Barthel (11).

Kast

I kastøvelsene kulestøt, diskoskast og sleggekast kaster man fra en nedsenket ring med fast dekke, mens i spydkast kaster man med tilløp. Kastene må lande innenfor en sirkelsektor på gresset (i kule ofte på grus) på innsiden av løpebanen. Lengden måles fra nedslagspunktet til innsiden av ringen eller streken. Kastøvelser for gutter og jenter er liten ball og slengball. Utøverne bruker ulike teknikker for å få kraft bak kastet og gunstig utgangsvinkel på kastet.

Kulestøt

Marcus Thomsen
Marcus Thomsen er en av de første norske kulestøterne som mestrer rotasjonsteknikken. Han ble nummer 10 i finalen i sin VM-debut i 2022.
Marcus Thomsen
Av /NTB Scanpix.

I kulestøt kaster/støter man en kule fra en nedsenket ring med fast dekke. I seniorklassen veier kulen 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner. I utgangsstillingen skal kulen hvile i én hånd mellom skulderen og haken. Under støtet må hånden ikke senkes under denne stillingen og kulen ikke føres bak skulderen. Tidligere startet man bakerst i ringen med ryggen til kastretningen, gjorde et kort hink fremover med bakre fot og vred kroppen 180° rundt under støtet. Denne stilen ble utviklet av amerikaneren Parry O'Brien i 1950-årene, før det igjen dreide man kroppen kun 90° under støtet. En nyere teknikk er å foreta en hel rotasjon med kroppen fremover i ringen før støtet. I dag benytter flertallet av utøverne i verdenstoppen denne rotasjonsteknikken. Norges fremste kulestøtere har vært Georg Andersen (VM- og EM-bronse innendørs) og Lars Arvid Nilsen (VM-sølv).

Diskos

Ola Stunes Isene
Diskoskasteren Ola Stunes Isene under Diamond League stevnet i Stockholm 2019.
Ola Stunes Isene
Av /TT/NTB Scanpix.

I diskos kaster man fra en nedsenket ring med fast dekke, men denne er omgitt av et beskyttelsesbur. Diskosen er sirkelrund og med form som om man har lagt to tallerkener mot hverandre. I seniorklassen er vekten 2 kilo for menn og 1 kilo for kvinner. Utøveren lar diskosen hvile under håndflaten ved å gripe om oversiden med fingrene rundt kanten. I moderne kastteknikk starter man bakerst i ringen og roterer 1 ½ gang fremover før diskosen slynges ut med strak arm og roterer gjennom luften. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, forlater ringen før diskosen har landet, ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet, eller diskosen lander utenfor kastsektoren. Kastlengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av ringens jernbånd og avrundes ned til nærmeste centimeter. Norges fremste diskoskastere har vært Knut Hjeltnes (fjerdeplass i OL) og Mette Bergmann (EM-bronse).

Spydkast

Andreas Thorkildsen
Andreas Thorkildsen ble olympisk mester i spydkast i OL i Athen 2004 og OL i Beijing 2008. Her fra 2008 da han satte olympisk rekord med et kast på 90,57 meter. Han er den eneste mannlige utøver som samtidig har vært regjerende europamester, verdensmester og olympisk mester i spydkast.
Andreas Thorkildsen
Av /NTB Scanpix.

Spydkast skjer med tilløp fram mot en grense. Tilløpet er 30 til 36,5 meter langt og 4 meter bredt. Streken er en sirkelbue. Spydet for kvinner er 2,2–2,3 meter langt og skal veie minst 600 gram. For menn er spydet 2,6–2,7 meter langt og skal veie minimum 800 gram. Utkastet skal skje over skulderen eller øvre del av kastarmen. Hansker er ikke tillatt. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis spydet faller ned utenfor sektoren, ikke treffer bakken med spissen først, eller utøveren trår på eller over tilløpsgrensen før spydet lander. Det er ikke tillatt med noen form for rotasjon i utkastet, og spydet må ikke slynges ut.

Norges fremste spydkastere har vært Egil Danielsen (OL-gull og verdensrekord), Terje Pedersen (to verdensrekorder, første over 90 meter), Trine Hattestad (EM, VM og OL-gull) og Andreas Thorkildsen (EM, VM-gull og OL-gull)

Spydtypen ble endret for menn i 1985 og for kvinner i 1999; før endringene hadde spydet tyngdepunktet lengre bak.

Sleggekast

Eivind Henriksen svinger slegga.
/NTB Scanpix.

I sleggekast kastes en metallkule som er festet til et håndtak gjennom en tynn stålstreng. Kastet skjer fra en nedsenket ring med fast dekke, og ringen er omsluttet av et beskyttelsesbur med åpning mot kastsektor. I seniorklassen er total sleggevekt 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner. Det er tillatt å bruke hansker. Utøveren starter bakerst i ringen og roterer tre eller fire ganger fremover i ringen før utkast. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, sleggen lander utenfor kastsektoren, eller man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet. Norges fremste sleggekastere har vært Sverre Strandli (EM-gull og to verdensrekorder) og Eivind Henriksen (OL-sølv og VM-bronse).

Mangekamp

OL/NM-øvelser er tikamp for menn og sjukamp for kvinner. Resultatet i hver deløvelse omregnes til poeng etter gjeldende tabeller, og poengene summeres. I mangekamp har alle deltakere kun tre forsøk på kast- og hoppøvelsene. Det noteres også norsk rekord i femkamp for menn, mens trekamp fra 1947 til 1967 og femkamp fra 1951 til 1980 var tidligere NM-øvelser for kvinner.

Innendørs friidrett

Innendørs friidrett har særlig solide røtter i USA, men er nå utbredt over hele verden. Her benyttes en kortere rundbane, helst 200 meter lang, med krappere (radius 11 til 21 meter) og doserte svinger. Den er delt i fire til seks individuelle baner som er 90 til 110 centimeter brede. 50 meter og 60 meter sprint og hekkeløp løpes rett frem med baneantall og -bredde som i utendørs friidrett. Mesterskapsdistanser er 60 meter, 400 meter, 800 meter, 1500 meter, 3000 meter, 4×200 meter (NM), 4×400 meter (VM) og 60 meter hekk, høyde, stav, tresteg og lengde, kulestøt og sjukamp (kvinner femkamp). Rekorder noteres også på 50 meter, 200 meter, 1000 meter, 1 mile, 5000 meter, 4×800 meter og 50 meter hekk.

Historikk

Lars Riedel

Tyskeren Lars Riedel i diskosringen, hvor han vant fem verdensmesterskap. Diskoskast er en klassisk øvelse med røtter tilbake til oldtiden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Friidrett

Pat Matzdorf satte 1971 verdensrekord i høyde med 2,29 m. Dette var den siste rekorden satt med dykkstil før den såkalte Fosbury flop tok over.

Av /NTB Scanpix ※.

Det var øvelser i løp, hopp og kast som dannet grunnlaget for de antikke olympiske leker, blant annet gjennom femkamp, som omfattet sprintløp, lengdehopp, diskoskast og spydkast, foruten bryting. Moderne friidrett fikk sin utforming i Storbritannia og USA fra midten av 1800-tallet, i Storbritannia særlig ved universiteter som Oxford og Cambridge, i USA også som profesjonelle konkurranser i løp. Etter at friidrett ble en hovedidrett ved de første moderne olympiske leker i 1896, utviklet den seg raskt til å bli en populær sport i mange land.

Det internasjonale friidrettsforbundet ble stiftet i 1912 av 17 nasjoner, som International Amateur Athletic Federation (IAAF). Profesjonell friidrett ble også forsøkt organisert både i 1930- og 1960-årene uten særlig suksess, men fra 1980-årene utviklet IAAF seg mer og mer i profesjonell retning. I 1997 innførte forbundet premiepenger, og i 2001 skiftet det navn til International Association of Athletics Federations, fremdeles forkortet IAAF. Fra oktober 2019 endret IAAF navn til World Athletics.

World Athletics har fra 1993 hovedkvarter i Monte Carlo i Monaco. Forbundet har 215 medlemsland og er en av verdens største organisasjoner uansett kategori. President er britiske Sebastian Coe (2015–). Kvinnene hadde i perioden 1921 til 1936 sitt eget forbund, før også kvinnelig friidrett ble lagt inn under IAAF. Fra 1928 har kvinnene deltatt i de olympiske leker, første gang bare på 100 meter, 800 meter, 4×100 meter, høyde og diskos.

Friidrett i Norge

I Norge ble det allerede i 1867 arrangert et friidrettsstevne i Trondheim, og i 1880-årene begynte konkurranser i landeveisløp. Den eldste eksisterende norske friidrettsklubben ble stiftet i 1890 (IK Tjalve, Oslo), mens Norges Friidrettsforbund (NFIF) ble dannet i 1896. Samme år ble norgesmesterskap for menn innført, for kvinner i 1947. I 1930-årene og frem til 1945 hørte også orientering organisasjonsmessig til friidretten. NFIF har cirka 80 000 medlemmer (per 2019).

Internasjonale mesterskap

Friidrett

Britene Sebastian Coe (i midten) og Stephen Ovett (til venstre) dominerte mellomdistanseløpingen rundt 1980. Her vinner Coe 1500 m foran Jürgen Straub, DDR (til høyre) og Ovett under OL i Moskva 1980. Coe er siden 2015 leder av det internasjonale friidrettsforbundet.

Av /NTB Scanpix ※.
Bislett

Bislett stadion. Som friidrettsarena har Bislett stadion vært en av verdens ledende baner, hvor det er satt over 50 verdensrekorder. Det gamle stadionet, som her er avbildet, ble revet 2004, og et nybygd stadion ble åpnet 2005.

Bislett
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

EM og VM

Europamesterskap på bane arrangeres annethvert år siden 2010. Før det ble mesterskapet arrangert hvert fjerde år fra 1934 for menn og 1938 for kvinner. Verdensmesterskap (begge kjønn) ble første gang holdt i 1983, deretter i 1987 og 1991 og så annethvert år. Også VM for juniorer er arrangert annethvert år fra 1986. Innendørs er det offisielt EM fra 1970 og offisielt VM fra 1987, nå vekselvis hvert år. Som lagmesterskap arrangeres fra 1965 europacup for landslag, inndelt i flere grupper etter kvalitet, og fra 1977 verdenscup for de beste landslagene pluss lag fra hver verdensdel. Det arrangeres også europacup i mangekamp for landslag.

Grand Prix og Diamond League

Fra og med 1985 holdes såkalte Grand Prix-stevner (blant annet på Bislett) i utvalgte øvelser, med kåring av individuelle øvelsesvinnere sammenlagt for alle stevnene, samt totalvinner for hvert kjønn. Fra 1998 ble noen av Grand Prix-stevnene (blant annet Bislett) med høyere premiepenger enn vanlig kalt Golden League. Golden League-stevnene ble fra 2010 erstattet av Diamond League, som i 2022 omfatter 13 stevner i Europa, USA, Afrika og Asia.

I landeveisløp arrangerer World Athletics VM i halvmaraton for begge kjønn fra 1992. En forløper var VM i gateløp for kvinner fra 1983 (10 kilometer, senere 15 kilometer). EM, VM og OL i maraton er lagt inn i banemesterskapene; fra 1992 også VM i landeveisstafett over maratondistansen fordelt på fem til seks etapper. I terrengløp arrangeres offisielt årlig VM i kort og lang løype fra 1973, individuelt og for lag. Internasjonalt er også kappgang (se gangsport) lagt inn under World Athletics, og i internasjonale friidrettsmesterskap arrangeres øvelsene 20 kilometer og 35 kilometer. Fram til 2021 ble det også arrangert 50 kilometer, bare for menn. Distansen ble endret til 35 km for begge kjønn i 2022, første gang arrangert i VM i Eugene. Fra 2009 er også norsk kappgang organisert innen friidrett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (7)

skrev Christian Stranger-Johannessen

Det er flere feil i bildetekstene til artikkelen. I bildeteksten til hovedbildet skal det stå:
Av Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix.

I bildetekst Sprint skal det stå:
I store mesterskap er det høyttalere [...]
Norgesrekordholderen Ezinne Okparaebo er andre løper fra venstre med nr. 646 på ryggen.

I bildetekst Stafett skal det stå:
Ved veksling i stafettløp får løperne en flying start.

I bildetekst Lengdehopp skal det stå:
Hun tok EM bronse i lengdehopp i 2012.
Lengdehopp.

I bildetekst Diskos skal det stå:
Av Fredrik Sandberg/TT/NTB Scanpix.

skrev Christian Stranger-Johannessen

Fint, men det står fortsatt "Lengehopp" i bildeteksten, og Scanpix bør skrives med stor forbokstav alle steder.

skrev Christian Stranger-Johannessen

I avsnittet om spyd står det slik:
Spydet er Utkastet skal skje over skulderen eller øvre del av kastarmen.

svarte Jørn Sundby

Takk for kommentar, teksten er korrigert!

skrev Christian Stranger-Johannessen

Jeg har flere ganger påpekt at det står "Lengehopp" i en bildetekst, uten at det blir korrigert.

svarte Guro Djupvik

Hei,
det du sikter til er tittelen på fotografiet. Jeg har fjernet den nå, men metadatene er ikke en del av bildeteksten, selv om jeg er enig i at dette så litt malplassert ut.

Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg