friluftsliv
Kajakkpadling har blitt en populær friliuftslivsaktivitet. Her fra Romsdalsfjorden i retning Isfjorden i Rauma i Møre og Romsdal.
Av /Shutterstock.
Rafting
Rafting er padling nedover strie elver med store gummiflåter med flere personers besetning.
Rafting
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Padling er en friluftsaktivitet eller konkurranseidrett som utøves med kajakk og kano. Farkostene er lange, smale og små, og blir drevet frem med padleårer. Fremdriften er i padlerens ansiktsretning.

De største forskjellene mellom kajakk og kano er at kajakken har overbygget dekk og padleren manøvrerer ved hjelp av et ror eller senkekjøl, og en tobladet åre. En kano har åpent dekk og det padles og manøvreres med en enbladet åre, hovedsakelig på den ene siden av kanoen.

Kajakker og kanoer er vanligvis støpt i glassfiber, et plastmateriale eller i aluminium.

Padling er en populær aktivitet, og det har de siste årene blitt utviklet en rekke særinteresser. Hovedsegmentene er turpadling og ekspedisjoner, brottsjøpadling, bølgepadling, flattvannspadling, elvepadling og konkurransepadling. Det er utviklet en lang rekke typer kanoer og kajakker tilpasset de ulike aktivitetene, samt at det finnes et stort utvalg sikkerhetsutstyr.

Norges Padleforbund

Norges Padleforbund (NPF) er et særforbund tilsluttet både Norges Idrettsforbund (NIF) og Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO). NPF har som formål å fremme både padlesport og padling som fritidsaktivitet i Norge.

Padleforbundet ble stiftet i 1934, da som Norges Kajakkforbund og senere Norges Kajakk- og Kanoforbund. Forbundet har 133 medlemsklubber og om lag 22500 medlemmer (per 2019). Av disse er cirka 20 prosent barn og ungdom.

Våttkort

Hvert våttkort  har et unikt nummer som registreres på kursdeltageren.
Hvert våttkort har et unikt nummer som registreres på kursdeltageren.
Lisens: CC BY SA 3.0

Norges Padleforbund lanserte kursstigen våttkort i 2006. Det kan tas våttkort i flere grener og grader. Siden 2006 er det utdelt nærmere 180 000 våttkort til kursarrangører.

Båttyper

Kajakk

Skjærgårdskajakk
Kajakkene som brukes til konkurranser er også en type skjærgårdskajakk. Bildet viser Agnes Brun-Lie som vant K1 1000 meter-finalen for kvinner under NM i kajakk i 2012.
Av /NTB.
Elvepadling
Elvepadling, Heidal
Elvepadling
Lisens: CC BY SA 3.0

Normalt er kajakk en lang og smal enmannsbåt. Den er cirka fem meter lang og en halv meter bred, og har overbygget dekk. På kajakkens midtre er det en sittebrønn, også kalt cockpit. Der sitter padleren på et sete med rett rygg og føttene plassert på fotstøtter innerst i cockpiten.

Til fremdriftstak benyttes en dobbelbladet åre. Padletakene skjer vekselvis på begge sider av kajakken. Manøvreringen er med åre, ror eller senkekjøl (skeg). Padlerens kraft, rotasjonsbevegelser og teknikk vil påvirke fremdriften.

Av forskjellige typer kajakk finner vi blant annet:

  • Havkajakk/ekspedisjonskajakk
  • Turkajakk/skjærgårdskajakk
  • Surfski
  • Elvekajakk
  • Sit-On Top kajakk
  • Tomannskajakk
  • Barnekajakk
  • Fiskekajakk
  • Oppblåsbar kajakk
  • Sammenleggbar kajakk

Kano

Kano
Moderne fritidskano.

I en kano kan det være lasteplass og seter opp til fire personer. Det er personene i baug og akter som padler/styrer. En kano har tilnærmet samme skrogform og lengde som en kajakk, men er bredere, dypere og stødigere, og har åpent dekk med seter og lasteplass.

Padleren bruker en enkeltbladet åre, primært med padletak på samme side. Manøvrering og fremdrift er med åra. Sittestillingen er på knærne, med baken hvilt mot setekanten og beina innunder setet (trappersits). Padlerens kraft, bevegelser og teknikk vil påvirke fremdriften.

Av forskjellige typer kano finner vi blant annet:

  • Aluminiumkano
  • Familiekano
  • Oppblåsbar kano
  • Plastkano
  • Sammenleggbar kano

Andre padlefarkoster

SUP
SUP-brett eller padlebrett er et brett som padleren står oppreist på og kommer seg fremover og styrer/manøvrerer med en padleåre (padle).

Det finnes en rekke andre padelfarkoster. De mest populære er packrafts og SUP (Stand Up Padling).

Konkurransebåter

Kajakk K1
En konkurransekajakk er ikke mye bredere enn at hoftepartiet til padleren får plass. Dette gjør den rask, men ustabil i vannet.
Av .
Kajakk K2
K2 konkurransekajakk.
Av .
Konkurransekano
I konkurransekano står padlerne på kne mens de padler. De benytter en åre med ett blad. Båtlengder er 5,2 meter (C1) og 6,5 meter (C2).
Av .

I banepadling er det konkurransebåter for én, to eller fire padlere.

Kajakker deles inn i:

Benevnelse Antall padlere Største lengde Minste vekt
K-1 1 5,2 meter 12 kg
K-2 2 6,5 meter 18 kg
K-4 4 11 meter 30 kg

Kajakkene er 51–60 cm brede på midten. Kajakkåren er cirka 2,3 m lang med krumme blad vridd ca. 70° i forhold til hverandre. Kajakken kan ha ror som den forreste padleren styrer med bena.

Kanoer deles inn i:

Benevnelse Antall padlere Lengde Vekt
C-1 1 5,2 meter 16 kg
C-2 2 6,5 meter 20 kg
C-4 4 9, 0 meter 27 kg

Kanoene er 75 cm brede på midten. I kano styrer man med åren(e).

Padling som friluftsaktivitet

Havkajakk
Norges lange kystlinje, med fjorder, øyer, holmer og skjær, eller eksponerte områder gir gode muligheter for naturopplevelser med kajakk.
Havkajakk
Av .
Padlere har slått leir på Gaukværøya i Vesterålen.
Padlere har slått leir på Gaukværøya i Vesterålen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Turer med kajakk eller kano er rekreasjon, mosjon, ofte omgitt med stillhet og nærhet til planteliv over og under havflaten, og kystnært dyre- og fugleliv. Padling som friluftsaktivitet har fått økt oppmerksomhet og popularitet de senere år.

Norge har en langstrakt kyst med variert skjærgård og fjordlandskap, og gir et rikt og variert tilbud for padlere. Omtrent 80 prosent av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra sjøen. Kysten er derfor et viktig rekreasjonsområde for mange mennesker. Muligheten til å bruke kysten til rekreasjon er garantert gjennom allemannsretten. Det finnes også fem marine nasjonalparker i Norge: Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland, Raet og Lofotodden som er populære padleområder.

Norge har også mange innsjøer og elver som er egnet for padling med kano eller kajakk. Rafting er padling nedover strie elver med store gummiflåter eller båter med flere personers besetning.

Padling som konkurranseidrett

Padling

Fra starten i en K-4-konkurranse i 1960-årene. Båten i bane 6 er den norske såkalte «Gullfireren», der en ser Tore Berger (forrest) og Egil Søby (helt til venstre i billedkanten). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Det finnes to hovedformer for konkurransepadling på flattvann (skjermet farvann): Sprint og maraton.

Sprintdistansene er 200m, 500m og 1000m, derav 500m og 1000m er olympiske distanser. Konkurrentene padler i faste baner på distanser opp til 1000m. Ved start plasserer padlerne baugen inn en startbås, starteren gir kommandoen «Start within 10 second». Så følger et skudd, båsene forsvinner ned i vannet og padlerne kan dra avgårde.

Maratonpadling er konkurranser over minst 20 og høyst 50 km, hvor båten må bæres over land visse strekninger (såkalt «overbæring»). Maratonpadling kortbane utføres i en 1000 m lang rundbane som padles tre ganger, med overbæring mellom hver runde. Det arrangeres også langdistanseløp som er åpne for både tur- og racerpadlere.

Kanoen/kajakken er i mål når spissen krysser mållinjen. Deltagerne må sitte/stå i båten når den går over mål. Denne regel er innført, fordi deltagerne noen ganger har kantret rett før mål i kampen om å komme først.

Mesterskap

Banepadling har vært olympisk idrett fra 1936 for menn og fra 1948 for kvinner. Det var demonstrasjonsidrett fra 1924. Først ble det konkurrert i 1000 m og senere i 10 000 m. Etter hvert forsvant 10 000 m ut som olympisk øvelse, mens 500 m kom inn på OL-programmet fra 1976. Det er fra 2004 tolv olympiske disipliner. Det er ni for menn – fire på 500 m (K-1, K-2, C-1, C-2) og fem på 1000 m (K-1, K-2,K-4, C-1, C-2) – og tre for kvinner på 500 m (K-1, K-2, K-4).

VM har blitt arrangert siden 1938, årlig fra og med 1970 unntatt i OL-år. I VM er kajakkøvelsene for kvinner de samme som for menn. De tidligere VM-øvelsene 5000 m (kvinner) og 10 000 m (menn) ble i 1994 erstattet med 200 m. Det har blitt avholdt VM i maratonpadling siden 1988.

EM ble arrangert fra 1933 til 1969 og ble gjenopptatt i 1997.

Det arrangeres også verdenscup i padling.

I Norge konkurreres det stort sett bare i kajakk. NM har blitt arrangert fra 1935 (kvinner fra 1946). Øvelser i senior-NM er 200 m, 500 m, 1000 m og 3000 m både i K-1 og K-2, samt 200, 500 og 1000 m i K-4. Tidligere var 4 × 500 m stafett NM-øvelse. NM i maratonpadling har blitt arrangert siden 1983.

Flattvannspadling er på det olympiske programmet og Norge har bemerket seg med seks olympiske gull. Med den såkalte «Gullfireren» tok Steinar Amundsen, Tore Berger, Jan Johansen og Egil Søby gull under OL i Mexico by i 1968. Andre gullvinnere er Knut Holmann (3 gull) og Eirik Verås Larsen (2 gull).

Andre grener

Innen padling finnes det også andre konkurransetyper, blant annet:

Historikk

Yagan-kano.
Yaghan-kano på Gabriela Mistral-museet i Vicuña i Nord-Chile.
Yagan-kano.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Mennesker har i uminnelige tider brukt vannveien til transport, og det tidligst kjente arkeologiske beviset på en kano ble oppdaget ved graven til en sumerisk konge nær elven Eufrat, i det sydvestlige Asia. Den er antatt å være omtrent 6000 år gammel.

Kanoer er opp gjennom tiden brukt som transportmiddel, til fiske og i kamp, blant annet av sør- og nordamerikanske urfolk. På stokkekanoen hugget man ut og fjernet alle flisene i en diger stokk, mens kajakken ble tidligere bygd som en spinkel trebåt hvor spantene ble strukket med never, i skinn eller seilduk. I de polare områdene fantes det ingen trær eller andre materialer som egnet seg til kanobygging. Det var nødvendig med en lett manøvrerbar og overbygget båt som tålte værforholdene. De første kanoer og kajakker ble padlet med enbladet årer, gjerne laget i tre.

Kajakkens opphav

Tradisjonell kajakk, Grønland
Tradisjonell inuitt-kajakk fra Grønland. Foto fra midten av 1900-tallet.
Inuit (umiak)

Umiak eller konebåt.

Av /NTB Scanpix ※.

Baidarka betyr opprinnelig bærbar båt av skinn strukket over et rammeverk av tre. Navnet kayak oppstod sannsynligvis i Alaska, og betyr det samme som det russiske ordet baidarka, som stammer fra russisk, men ble også brukt i Alaska, fortrinnsvis på Aleutene og vestkysten.

Kajakk og en større skinnbåt, umiak på inuitspråket, finnes over store deler av det arktiske området. Umiak, som enkelte steder kalles konebåt, brukes ved større jaktforetak som hvalfangst og ved flytting fra en leirplass til en annen.

Inuittenes kajakker bestod opprinnelig av et skjelett av tre eller hvalknokler trukket med selskinn. De er nesten alltid beregnet for én mann, som sitter i en trang åpning midt i båten, iført en vanntett pels som snøres rundt kanten av åpningen og hindrer vannet i å trenge inn.

Kajakken ble brukt til jakt på sel og andre havpattedyr. Den er lett og bære og med trening kan en god jeger med lette åretak komme innpå byttet. Inuitter og eskimoer måtte lære egenredning, og eskimorulla ble utviklet som er en teknikk for å snu en veltet kajakk mens padleren sitter i kajakken.

Byggeteknikk

Inuitter, som netsilik, brukte kajakker ofte i forbindelse med reinsdyrjakt. De laget kajakker av selskinn som ble spent over en ramme. Rammen består av ganske små tre- og benstykker som er surret sammen med sener fra reinsdyr. Skinnet som trekkes over rammen kommer fra seks hunnseler. Skinnet må skrapes rene for spekk med kniv, og etterpå må man tygge og suge skinnene rene for fett slik at kajakken blir lettest mulig. Skinnene tørkes deretter lenge over en varmerist og skrapes rene for hår. Skinnene legges nedfrosset i snøen frem til sommeren. Da sys skinnene sammen og de dynkes i vann for så å bli trukket over den ferdige rammen. Når skinnene tørker strammes de rundt rammen og kajakken er klar til bruk.

Om vinteren kunne kajakktrekket brukes oppå snøen inne i igloen som et vanntett lag i bunn av sengebrisken.

Kajakkens inntog til Europa

På 1800-tallet studerte britiske John MacGregor de gamle kajakkene til inuittene. Han hadde et opphold på Grønland som resulterte i design og bygging av en farkost som lignet de ble bruk av de kanadiske urfolkene. Båten, som fikk navnet Rob Roy, ble bygd i London i 1860 og regnes som den første moderne sportskajakken. MacGregor er også grunnlegger av den eldste kanoklubben i verden, Royal Canoe Club. Klubben arrangerte den første kanoregattaen i 1866.

I 1865 hadde McGregor en padletur fra Trondheim til Sundsvall i Sverige. Fire år senere padlet han Gøta Kanal fra Stockholm til Göteborg. Dette vakte oppsikt i Skandinavia. Resultatet var at det ble bygget mange kopier av Rob Roy, og grunnlaget for rekreasjonspadling var lagt.

I 1880-årene ble Sverige ledende innen båtkonstruksjon og padling. Kanoseiling var imidlertid vanligst. Tyskland tok tidlig opp turpadling, og her konstruerte man også sammenleggbare kajakker med gummihud (tysk faltboot). Disse ble brukt i OL i Berlin første gang i 1936. Kanopadling var da med for første gang i de olympiske leker.

Det internasjonale forbundet, International Canoe Federation (ICF), ble stiftet i 1924. Grunnleggere var Østerrike, Tyskland, Danmark og Sverige som Internationale Repräsentantschaft für Kanusport (nåværende navn fra 1946). Elvepadling ble introdusert i 1930-årene. Kanopadling som fritids- og friluftsaktivitet med tilhørende konkurranser vokste fram i USA og Canada fra slutten av 1800-årene.

I årene før andre verdenskrig var det en veldig oppblomstring i kajakksporten. I kjellere, uthus og i sløydtimene på skolen ble det satt sammen byggesett med spanter, som ble trukket med seilduk og malt. Noen modeller hadde også mast og seil. Helt opp til 1960-tallet var kajakkene ofte ganske tunge og brede, og uten ror.

Medaljeoversikter

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Nils Bloch-Hoell

Artiklen har visse svakheter på kanosiden og er skrevet veldig norsk utgangspunkt.Amerikansk langdistansekanopadling er derfor helt usynlig på flere plan. Det gjelder både teknikke og konkurransemåtene.Om kanoen burde det hete:Kanoen er (vanligvis) åpen, og padleren bruker enkeltbladet åre oftest med tak på samme side.Maratonpadling i USA og Canada foregår alltid ved at padleren(e) stadig bytter padleside. Vanligvis hvert 3-4 tak for solpadlere og hver 5-8 tak for toerbåter. Denne teknikken brukes også av ivrige turpadlere der.Det er nok riktig at turkanoene har høyere stevner enn banekanoene, men de virkelig høye stevnene gir dårlige båter og er typiske for en del europeiske produsenter. Det burde derfor ikke stå at tur kanoene har høye, men høyere stevner.Til slutt om konkurransegrener burde det stå:I Nordamerika padler man maratonkano over lange distanser (opptil flere dager) på vann og elver.

svarte Rolf Bryhn

Beklager at det tok tid uten at du fikk respons på kommentaren. Nå har du jo skrevet inn dine merknader selv, takk for det!Vennlig hilsenRolf Bryhn

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg