Hopp til innhold
X
Innhald

Vinter-OL

Dei olympiske vinterleikane blir arrangerte kvart fjerde år og er eit av dei største og mest spektakulære idrettsarrangementa i verda. Sidan starten i Chamonix i 1924 har Noreg vore arrangør to gonger (Oslo 1952 og Lillehammer 1994), og om ein samanliknar dagens nasjonar, er Noreg den mestvinnande nasjonen i Vinter-OL gjennom tidene. Marit Bjørgen er den mestvinnande einskildutøvaren, med totalt 15 medaljar frå til saman fem ulike olympiadar.

Dei olympiske vinterleikane blei arrangerte første gong i Chamonix i Frankrike i 1924, sjølv om konkurransar i kunstløp hadde vore med på programmet i sommar-OL i både 1908 og 1920 som forsøksgreiner. Frå 1924 til 1992 blei vinter- og sommar-OL arrangerte same året, men frå og med OL på Lillehammer i 1994 er arrangementa blitt arrangerte vekselvis med to års mellomrom.

Sonja Henie

Sonja Henie, ca. 1930. Fotograf: Schrøder. Kjelde: oslobilder.no. Biletnr.: OB.F18910b. Eigar: Oslo Museum. CC-BY-SA 3.0 NO.

Tidleg historie

Dei første leikane, i Chamonix, blei først annonserte som ei vintersportsveke, men etter at meisterskapen synte seg å bli ein suksess gjennom gode fasilitetar og eit godt gjennomført arrangement, endra IOC charteret sitt i 1925 og godkjende Chamonix som den første vinterolympiaden. 16 land var med, med i alt 258 utøvarar i til saman 14 ulike greiner. Nordmannen Thorleif Haug tok tre gull i langrenn og kombinert, og enda til slutt på ein imponerande fjerdeplass i spesialhopprennet. Elleve år gamle Sonia Henie debuterte i kunstløp i OL-samanheng. Ho enda på sisteplass i konkurransen.

I St. Moritz i Sveits fire år seinare tok Johan Grøttumsbråten gull i langrenn og kombinert, og ei no 15 år gamal Sonia Henie tok sitt første av til saman tre OL-gull i kunstløp. Meisterskapen elles blei prega av varmt vêr, då fønvind bles inn over arrangørbyen. Fleire konkurransar blei anten utsette eller avlyste, sidan det blei målt opp mot 24 varmegrader enkelte ettermiddagar.

Dopingpolitikk og skandalar

I nyare tid har OL-arrangementet vore omdiskutert i mange land, sidan kostnadane for å arrangere OL har auka drastisk. Krava til infrastruktur, fasilitetar og sikring er høge, og norske byar som Tromsø, Oslo, Trondheim, Lillehammer og fylket Telemark har alle løfta fram ideen om å bli arrangørar, men har ikkje fått den nødvendige støtta verken i folket eller på Stortinget. Dei høge økonomiske krava har òg ført til at mange land er tilbakehaldne med å søkje om å arrangere vinter-OL, fordi utgiftene til arrangementet vil gjere solide innhogg i statsbudsjetta.

Eit døme er sikringsutgiftene som etter terroråtaka 11. september 2001 blei mangedobla. Sommar-OL i Sydney (2000) brukte rundt 1,6 milliardar kroner på sikring, medan sommar-OL i Aten brukte i overkant av 12 milliardar kroner berre fire år seinare. Summen har halde seg på dette nivået seinare. Vidare har også rekorddyre arrangement som sommar-OL i Beijing (2008), med ein budsjettsprekk på over 200 milliardar kroner, og vinter-OL i Sotsji i 2014, med meir enn 330 milliardar i meirforbruk, vore med på forsterke inntrykket av pengesløsing.

I tillegg har kritikken hagla mot Den internasjonale olympiske komiteen (IOC), organet som står bak meisterskapen, mellom anna på grunn av skuldingar om korrupsjon innanfor IOC, dopingbruk og andre skandalar.

Opningsseremonien for OL 1952 på Bislett stadion.

OL i Oslo 1952: frå opningsseremonien på Bislett stadion. Fotograf: Paul Andreas Røstad. Kjelde: oslobilder.no. Biletnr.: OB.F21017. Eigar: Oslo Museum. CC BY-SA 3.0 NO.

Vinter-OL til Noreg

I 1952 kom meisterskapen for første gong til Noreg. Oslo arrangerte dei sjette olympiske vinterleikane, etter eit opphald på 12 år, mellom 1936 og 1948, på grunn av den andre verdskrigen. I samband med leikane i Oslo byrja ein tradisjonen med OL-fakkel også under vinterleikane. Stafetten starta i Morgedal, fødestaden til Sondre Norheim, skipioneren frå Telemark.

Frå og med OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 kom også alpine idrettar på programmet, og talet på både idrettar og medaljeøvingar voks stadig. Storslalåm stod på programmet for første gong under Oslo-OL, og kvinner fekk no også delta i langrenn.

Leikane i Oslo blei kjende for det entusiastiske publikumet og for dei store folkemassane som følgde dei ulike konkurransane. Hjalmar «Hjallis» Andersen blei leikane sin store profil, med tre gull frå skøytekonkurransane. Noreg tok også dobbeltsiger i hoppkonkurransen, noko som gjorde at nordmenn hadde teke heile 14 av til saman 18 medaljar i skihopping sidan dei første leikane i 1924.

Marit Bjørgen i 2011. Kjelde: Espen Brenli på flickr.com. CC BY-NC-ND 2.0.

Lillehammer-OL og norske medaljar

I 1994 var leikane attende i Noreg, denne gongen på Lillehammer. Med i alt 1737 deltakarar frå 67 land, fordelte på 61 ulike tevlingar, var leikane langt større enn dei i Oslo 42 år tidlegare. Johann Olav Koss tok tre gull på skøyter, medan Bjørn Dæhli tok to gull og to sølv i langrenn. Til saman tok Noreg 26 medaljar under leikane, noko som fram til OL i Pyeongchang (2018) var den mest suksessfulle meisterskapen for Noreg gjennom tidene. I Pyeongchang tok Noreg heile 39 medaljar og blei beste nasjon med god margin.

Sidan starten i 1924 har Noreg synt seg å vere ein av dei store medaljegrossistane i vinter-OL. I og med at både Russland og Tyskland har konkurrert under ulike flagg gjennom tidene, er Noreg det klart mestvinnande landet gjennom historia dersom ein samanliknar dagens nasjonar. Med til saman 15 OL-medaljar er Marit Bjørgen den utøvaren med flest medaljar uansett nasjonalitet, medan Ole Einar Bjørndalen (13 medaljar) og Bjørn Dæhli (12 medaljar) følgjer på plassane bak.



Kjelder

Inge Bergeland: Olympiske vinterleker 1924–1994. Høydepunkter, resultater og medaljevinnere. Oslo 1998

Per Jorsett og Aage Møst: Boken om de olympiske vinterlekene. Oslo 1991

 

David C. Young og Harold Maurice Abrahams: «History Of The Olympic Winter Games», britannica.com, oppdatert 22.1.2019: https://www.britannica.com/sports/Olympic-Games/History-of-the-Olympic-Winter-Games [lesedato 29.1.2018]

Den internasjonale olympiske komiteen: «Factsheet. Record of Medals at the Olympic Winter Games», stillmed.olympic.org, oppdatert mars 2018: https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/Factsheets-Reference-Documents/Games/Records-and-Medals/Factsheet-Records-of-medals-at-the-Olympic-Winter-Games.pdf#_ga=2.21602815.516545843.1516534489-1642350556.1516357840 [lesedato 12.10.2018]

 

Peikarar

Den offisielle OL-nettstaden, olympic.org

Nettstaden til Den internasjonale olympiske komité (IOC), olympic.org

BBC: «World Timeline: Olympics corruption scandal», bbc.co.uk

Bo Brekke og Solveig Husøy: «IOCs 12 største skandaler», nrk.no

Halvor Ekeland, Anne-Marit Dahl og Daniel Røed-Johansen: «I dag ble hun historisk. Her er samtlige av Marit Bjørgens OL-medaljer», aftenposten.no

Thor Øistein Eriksen: «Telemark vil arrangere vinter-OL i 2026», nrk.no

James McBride: «The Economics of Hosting the Olympic Games», om kostnadane ved å arrangere OL, cfr.org

Ragnhild Moen Hole og Ole Martin Sponberg: «Lillehammer gir seg ikke: Vil ha OL i 2030», nrk.no

Ole Magnus Rapp: «Slik vil Tromsø arrangere OL», aftenposten.no

Skiforbundet: «Drømmen om OL i 2022», om Oslo og OL-søknad, skiforbundet.no

Først publisert: 26.03.2019
Sist oppdatert: 26.03.2019