Mats Zuccarello
Mats Zuccarello Aasen spiller på det norske landslaget og på Minnesota Wild.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Ishockey

Ishockey. Bane, skøyte, puck og køller.

Av /Store norske leksikon ※.
Ishockey

Ishockey. Fra en kamp i den norske eliteserien mellom Vålerenga og Stjernen på Jordal Amfi 2005. Vålerengas Tommy Marthinsen har nettopp scoret vinnermålet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Ishockey er et lagspill på isbane hvor spillerne går på spesielle ishockeyskøyter og slår og fører en hard gummiskive (puck) med køller. Banen har et målbur i hver ende, og spillets hensikt er å score flest mål ved å plassere pucken i motstanderens målbur.

Faktaboks

Uttale
-håki
Etymologi
engelsk hockey av usikker opprinnelse, muligens fra fransk ‘hyrdestav, krokstav’

Hvert lag har seks spillere på banen om gangen. Den vanligste formasjonen er to forsvarsspillere (backer), tre angrepsspillere (senter og to vinger) og én målvakt. Hvis et lag trenger en scoring mot slutten av kampen, erstattes ofte målvakten av en ekstra utespiller. I alt har laget 20 utespillere og to målmenn til disposisjon.

Ishockey spilles nå stort sett innendørs i ishaller med kunstfrossen is, men tidligere ble det også spilt utendørs. Det er et hurtig, fysisk hardt og ofte aggressivt spill, som ble utformet i Canada rundt 1850.

Utstyr

Målvakt Eddie Läck
Målvakten har brede leggskinner og ansiktsmaske. Spakhansken er beskyttet med en plate, mens den andre hansken er spesielt utformet til å fange pucken i luften (snapphanske).
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Ballen i ishockey er en flat, sylinderformet og hardvulkanisert gummiskive kalt puck med diameter 7,62 cm, tykkelse 2,54 cm og vekt 158–170 g.

Køllene er laget av tre eller annet godkjent materiale (for eksempel aluminium eller plast). Lengden av kølleskaftet og vinkelen mellom skaft og blad varierer og er tilpasset de enkelte spillere. Målvakten bruker en spesiell kølle (målvaktspak), hvor bladet og nederste del av skaftet er bredere.

Under drakten bærer spillerne kraftig beskyttelsesutstyr, i tillegg bruker de hansker og hjelm, den siste ofte med plastvisir eller gitter foran ansiktet. I kvinnehockey må alle bære ansiktsmaske. Målvakten har brede leggskinner (høyst 28 cm brede) og ansiktsmaske. Spakhansken er beskyttet med en plate, mens den andre hansken er spesielt utformet til å fange pucken i luften (snapphanske).

Bane

Ishockeybane
Skisse av banen.

Banen er omgitt av et 117–122 cm høyt vant av tre eller glassfiber, som er buet i banehjørnene (rundvant). For å beskytte tilskuerne er det montert beskyttelsesglass over vantet, bak målburene også nett. I internasjonale mesterskap skal banen være 60–61 m lang og 29–30 m bred, ellers tillates banestørrelser ned til 56×26 m. I profesjonell nordamerikansk ishockey brukes en noe mindre og trangere bane.

Målburene er 1,83 m brede og 1,22 m høye. De er plassert midt på mållinjene 4 m foran kortvantene, slik at spillet også kan foregå bak dem. Foran målene er det halvsirkelformede blåfargede målfelt.

Banen mellom mållinjene er ved to blå linjer (bluelines) delt i tre like deler, som benevnes henholdsvis forsvarssone, nøytral sone og angrepssone (fra det ene lagets synspunkt), samt delt i to halvdeler ved en rød midtlinje midt gjennom nøytral sone (redline). Det er avmerket ni avslagspunkter på banen, hvor fem er omgitt av sirkler med diameter 9 m. I nøytral sone er det dører i vantet inn til benker for lagenes spillere og ledere, på andre siden av banen tilsvarende straffebenker for utviste spillere med et sekretariat i midten.

Spillet

Spilletiden er tre perioder à 20 minutter effektiv tid med 15 minutters pause mellom periodene. Begge lag har rett til en rådslagningspause (timeout) på 30 sekunder. Ved uavgjort etter ordinær tid kan kampen forlenges, internasjonalt inntil ti minutter, i norske eliteseriekamper inntil fem minutter. Forlengelsen avbrytes hvis et lag scorer og slik vinner kampen (sudden victory, også kalt sudden death). Ender forlengelsen målløs, kan det holdes straffeslagkonkurranse. Internasjonale kamper ledes av tre dommere ute på banen (hoveddommer og to linjedommere), nasjonalt kan også to dommere benyttes. Spillere kan byttes inn når som helst under spillet, ofte bytter et lag alle utespillere samtidig.

I hver periode og etter spilleavbrudd starter spillet med avslag (dropp) fra et avslagspunkt eller på en langsgående linje mellom disse punktene. Da står en spiller fra hvert lag mot hverandre med køllene på isen og dommeren slipper pucken ned mellom dem. De andre spillerne må stå minst 4,5 m unna. Hvor avslaget skal utføres, avhenger av hvorfor og hvor spilleavbruddet skjedde. Ved periodestart og etter scoring tas avslag fra midtsirkelen.

Pucken føres og slås med køllen. Det er forbudt å slå eller stoppe en puck med køllen holdt over skulderhøyde, så fremt pucken ikke går til en motspiller eller man scorer selvmål ved en slik høy kølleføring. Ved scoring mot motstanderen kan pucken ikke slås med køllen høyere enn tverrliggeren på målet (1,22 m). Det er tillatt å spille videre uten kølle hvis den brekker, å sparke pucken med ben eller skøyter, samt å stoppe pucken med åpne hender. Håndpasning til medspiller er tillatt bare i egen forsvarssone. Man annullerer mål som scores med ben eller hender.

Det er tillatt å slå på motstanderens kølle med egen kølle, samt å bruke overkroppen til å kroppstakle spillere som fører pucken (forbudt i kvinnehockey), bare man ikke tar stor fart eller takler bakfra. Det er forbudt å blokkere pucken med vilje, det vil si låse den mot vantet, målburet eller med kroppen. Målvakten kan blokkere pucken eller fange den i snapphansken foran egen mållinje og et stykke ut i forsvarssonen, men må slippe den innen tre sekunder for å unngå stopp i spillet.

Det dømmes offside mot en angrepsspiller som passerer motstanderens blueline (med begge skøytene) og går inn i angrepssonen før pucken, unntatt hvis han selv fører den. Angrepsspillere kan heller ikke stå med skøyter eller kølle i målfeltet før pucken kommer dit, under slike omstendigheter annulleres en eventuell scoring. Hvis pucken spilles fra egen banehalvdel og over motstanderens mållinje, dømmes icing. Spillet settes i gang igjen ved avslag fra spillerens forsvarssone. Det dømmes ikke icing forårsaket av avslag eller mot et lag som er i mindretall på grunn av utvisning.

Det er blant annet forbudt å

  • kroppstakle motspillere med begge hender på køllen og køllen løftet fra isen (krysstakling)
  • å takle med kne eller albu
  • å takle en spiller voldsomt mot vantet, å løpe eller hoppe på en spiller
  • å holde en spiller med hender eller kølle
  • å hindre en spillers bevegelse med køllen (hekting)
  • å slå om seg med køllen
  • å stikke med køllebladet eller støte med kølleskaftet
  • å sette benkrok på en spiller med kølle, armer eller ben (tripping)

En motspiller som ikke har pucken, må heller ikke hindres eller angripes (interference).

Straffer

En spiller kan utvises i to minutter effektiv tid for regelbrudd, enten forårsaket av ham selv (liten straff) eller som lagstraff. Det er ikke tillatt å erstatte spilleren, men blir målvakten utvist, sones straffen av en annen spiller. Får et lag en scoring mot seg, og det har færre spillere på banen enn motstanderen, kommer én av lagets spillere som er tildelt liten straff straks inn på banen igjen. En spiller kan også utvises for resten av kampen, men kan erstattes etter fem minutter (stor straff). Et lag kan ikke ha flere enn to spillere utvist samtidig. Blir en tredje spiller utvist, kan denne erstattes til den første av de utviste spillerne kommer inn igjen. Hvis lagene har utvisninger samtidig, kan straffene utlignes mot hverandre ved å sette inn erstattere for utviste spillere.

Personlige disiplinærstraffer er utvisning i 10 minutter eller diskvalifikasjon for resten av kampen, i verste fall også suspensjon fra påfølgende kamper (matchstraff). Spilleren kan da erstattes, ved matchstraff først etter fem minutter.

Når klare målsjanser ødelegges ved regelbrudd, dømmes straffeslag i stedet for eller i tillegg til utvisning. Det utføres ved at en spiller starter på banens midtpunkt, fører pucken mot målvakten og forsøker å score. Han har kun ett skuddforsøk.

Historikk og organisering

Ishockey oppstod i Canada i cirka 1855, antagelig etter mønster av britisk landhockey, men i Canada er det også beretninger om eldre indianske ballspill på is. Til 1860 brukte man ball i stedet for puck. Spesifikke ishockeyregler ble utformet i 1870-årene, og i 1880-årene ble idretten organisert og den første amatørserien startet. Spillet spredte seg til USA og Europa i 1890-årene. Det internasjonale ishockeyforbundet, International Ice Hockey Federation (IIHF), ble stiftet i Paris i 1908. Det har (per 2020) 81 medlemsland og hovedsete i Zürich i Sveits.

Profesjonell ishockey startet både i USA og Canada før 1910, og den nåværende nordamerikanske eliteserien, National Hockey League (NHL), ble stiftet i 1917. Her spiller de beste lagene i grunnserien et sluttspill om vandrepokalen Stanley Cup.

I Norge startet Oslo-klubben Trygg med ishockey i 1932, og den første kampen ble arrangert året etter i Trondheim. Tidligere (i 1920-årene) kaltes bandy ofte for ishockey. Norges Ishockeyforbund (NIHF) ble stiftet i 1934. NM er arrangert fra 1935, nå som et sluttspill (kvartfinaler, semifinaler, finale) mellom de åtte beste lagene i eliteserien (i finalen best av sju kamper, ellers best av fem kamper). NM for kvinner er arrangert fra 1990. Norges første bane med kunstfrossen is var Jordal Amfi i Oslo, åpnet til vinter-OL i 1952. Den første norske ishallen kom i 1963, Sparta Amfi i Sarpsborg. Det er 37 ishaller i Norge, hvor de største er Oslo Spektrum, Hamar Olympiske Amfi, Gjøvik Olympiske Fjellhall og Håkons Hall i Lillehammer, de tre siste bygd til OL i 1994. Forbundet organiserer også norsk rulleskøytehockey (se rulleskøyter), slik IIHF gjør internasjonalt, samt kjelkehockey for funksjonshemmede.

Internasjonale konkurranser

Ishockey er olympisk idrett fra 1920, første gang arrangert i sommerlekene, senere i vinterlekene, fra 1998 også for kvinnelag. Det er arrangert årlige VM-turneringer fra 1930, unntatt i krigsårene 1940–1946 og i OL-årene 1980, 1984 og 1988. I perioden 1920–1968 ble det heller ikke arrangert VM i OL-år, men olympiske mestere ble kåret til verdensmestere.

Lagene er nå inndelt i fire grupper (ofte kalt A-, B-, C- og D-VM) med opprykk/nedrykk mellom gruppene, verdensmesteren kåres i A-VM. Norge deltok første gang i VM i 1937 og spiller i 2020 i A-gruppen. A-VM ble arrangert i Norge i 1958 og 1999. EM ble første gang arrangert i 1910, den første perioden som eget mesterskap, etter 1932 som en del av VM. Canada Cup mellom USA, Canada og de fire beste lagene fra Europa ble arrangert fem ganger i perioden 1976–1991, etterfulgt av World Cup i 1996. Det finnes også europacuper for klubblag. For kvinnelandslag har det vært arrangert EM fra 1989 (Norge tok EM-bronse i 1993) og VM fra 1990.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg