Hopp til innhold
Ottar Grepstad

Nynorsk kulturhistorie

12.2.1890 får Ivar Aasen i hende den samla utgåva av Det nye Testamente på landsmål (sjå 17.6.1881).

12.2.1909 annonserer H. Aschehoug & Co. i Dagbladet at Steinar Schjøtts Dansk-norsk Ordbog er komplett og til sals i alle bokhandlar. Arne Garborg melder boka i avisa 7.3. og 9.3.1909. 

12.2.1925 vedtek styret i Møre fylkes ruteselskap mot to røyster at skiltinga om bord i båtane skal vere på nynorsk, og at rutehefte m.m. skal kome på nynorsk etter kvart.

 

All verdas språk

12. februar 1920 går den første radiosendinga på lufta i Noreg.

Norsk Marconicompagni er blitt skipa to år før og sender no til den norske handelsflåten. Frå Horten kan frammøtte på Akershus festning i Oslo høyre Hermod Petersen seie: «Hallo, hallo!»

Mange har vore med og utvikla teknologien for radio, men mest ære blir gjerne tilskriven den italienske fysikaren Guglielmo Marconi, som i 1909 får nobelprisen i fysikk. Marconi tok i 1895 til å eksperimentere med det som seinare blei grunnlaget for radiosendingar. Alt to år før har derimot den serbiske fysikaren Nikola Tesla gjennomført slike eksperiment i Missouri, USA. Den første ordinære radiosendinga stod Reginald Fessenden for i Massachusetts 24. desember 1906.

I Noreg har Kristiania Broadcasting si første sending 23. februar 1923, og 29. april 1925 får Kringkastingsselskapet konsesjon til radiosendingar på Austlandet. Etter kvart kjem fleire selskap til, før Stortinget i 1933 vedtek å opprette Norsk rikskringkasting. I lova for selskapet heiter det at nynorsk og bokmål skal vere jamstilte språk i sendingane.

Sist oppdatert: 13.02.2020